§ 97 - Ot.prp. nr. 5 (2003-2004) Forslag til midlertidig lov om fortrinnsrett og ventelønn for arbeidstakere i Statskonsult AS

Saksnummer: 200309452 EO ATV

Dato: 03.12.2003

 

Ot.prp. nr. 5 (2003-2004) Forslag til midlertidig lov om fortrinnsrett og ventelønn for arbeidstakere i Statskonsult AS

Vi viser til Arbeids- og administrasjonsdepartementets brev 2. desember 2003 der Arbeids- og administrasjonsdepartementet oversender Kommunalkomiteens brev av samme dag og ber om Lovavdelingens vurdering av en utredning fra professor Henning Jakhelln 12. november 2003 i samsvar med forespørselen fra Kommunalkomiteen. I Kommunalkomiteens brev bes det særskilt om vår vurdering av ”om situasjonen ved omdannelsen av Statskonsult må kunne sies å være av en slik karakter at arbeidstakerne har en reservasjonsrett mot å følge med over i det nye selskapet, og om de ut fra dette fortsatt kan anse staten som sin arbeidsgiver med den følge at deres opprinnelige rettigheter etter bl.a. tjenestemannsloven består, herunder rett til ventelønn”.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet er ikke på alle punkter enig i de beskrivelsene av faktiske forhold som legges til grunn i utredningen fra Jakhelln. Departementets syn er at det i sitt økonomiske opplegg tar høyde for at det kan skje en nedbemanning i forbindelse med omstilling av virksomheten, men at det ikke legger opp til at en slik nedbemanning skal finne sted. En slik beskrivelse avviker fra den Jakhelln legger til grunn i sin utredning s. 2. Jakhelln reiser videre spørsmål om en egenkapital for Statskonsult AS på 103 millioner kroner egentlig er et fullt ut tilstrekkelig økonomisk fundament (utredningen s. 3). Departementet kan ikke se at Jakhelln rokker ved forslaget til egenkapital. Departementet mener også at Jakhelln går for langt i beskrivelsen av i hvilken grad det legges opp til at Statskonsults oppgaver er eller vil bli lagt utenfor aksjeselskapet.

Vi finner det ikke nødvendig å gå nærmere inn på hvilke beskrivelser av de faktiske forholdene i saken som er de mest korrekte. Forskjellene i syn på faktabeskrivelsene får uansett ikke avgjørende betydning for våre vurderinger i det følgende.

I utredningen drøftes spørsmålet om ”tjenestemenn i Statskonsult [har] reservasjonsrett/valgrett når Statskonsult omdannes fra forvaltningsorgan til aksjeselskap”. Konklusjonen er ”at det foreligger såvidt store usikkerhetsfaktorer ved det nye aksjeselskap, og det må påregnes såvidt betydelige endringer av de ansattes arbeidsforhold, at de ansatte må være berettigede til å velge å henholde seg til staten som deres arbeidsgiver”.

Lovavdelingen er enig i denne konklusjonen. Vi viser i den forbindelse særlig til at flertallets votum i Rt. 2000 s. 2058 (Miljøtransport) gir god støtte for at arbeidstakerne i forvaltningsorganet Statskonsult har en valgrett. I Miljøtransport-saken la Høyesteretts flertall vekt på ”den usikkerhet i forhold til en overtallighetssituasjon som virksomhetsoverdragelsen innebar”. Arbeidstakerne skulle overføres fra en kommunal særbedrift til et aksjeselskap på et konkurranseutsatt område hvor rasjonaliseringer og nedbemanninger ville være en nærliggende følge. Flertallet mente imidlertid at de ansatte ikke hadde utøvd valgretten i tide. Vi finner det ikke nødvendig å gå inn på en nærmere vurdering av de enkelte momentene som er trukket frem i utredningen, men nevner likevel at Statskonsult AS vil operere i et marked der konkurransen er hard, og at Arbeids- og administrasjonsdepartementet selv har gått ut fra at det er behov for betydelige midler til restrukturering og ventelønn i forbindelse med omdanning av virksomheten til aksjeselskap.

Det følger av dette at de ansatte også har en reservasjonsrett, dvs. rett til å nekte å arbeide for den som overtar virksomheten (jf. førstvoterende i Rt. 1999 s. 977 (Nemko-saken) om forholdet mellom reservasjonsrett og valgrett).

Ut fra dette er det på det rene at arbeidstakerne fortsatt kan anse staten som sin arbeidsgiver dersom de ser dette som hensiktsmessig. Forholdet mellom arbeidstakerne og staten som arbeidsgiver vil være regulert av det lovverket som gjelder for statens tjenestemenn, herunder tjenestemannsloven, tjenestetvistloven, lov om Statens Pensjonskasse og forvaltningsloven.

En kan for så vidt si at de opprinnelige rettighetene etter de ulike lovene består også etter omdanningen. Omdanningen vil ikke i seg selv avskjære disse. En annen sak er at rettigheter etter de ulike lovene er avhengig av at nærmere bestemte vilkår er oppfylt for den enkelte tjenestemann, jf. for eksempel vilkårene i tjenestemannsloven § 13 for fortrinnsrett til ny stilling eller ventelønn.

Vi nevner for ordens skyld at forutsetningen for at arbeidstakerne i forvaltningsorganet Statskonsult fortsatt kan anse staten som sin arbeidsgiver, er at de utøver sin valgrett i tide.