§ 92 - Arvingers rett til innsyn i transaksjonsdata fra perioden etter arvelaterens død i medhold av formuesfullmakt etter arveloven § 92 første ledd

Brevdato: 10.08.2021

Arvingers rett til innsyn i transaksjonsdata fra perioden etter arvelaterens død i medhold av formuesfullmakt etter arveloven § 92 første ledd  

Vi viser til brev 29. mars 2021. Henvendelsen gjelder arvingenes rett til innsyn i transaksjonsdata fra perioden etter dødsfallet i medhold av formuesfullmakt etter arveloven § 92 første ledd.

Arvelovens hovedregel er at en formuesfullmakt gir rett til «innsyn i arvelaterens formues- og gjeldsforhold», jf. § 92 første ledd første punktum. Transaksjonsdata omfattes av ordlyden. § 92 første ledd første punktum gir ingen avgrensning eller nærmere regulering av hvilken periode retten til innsyn gjelder for.

Innskrenkninger i adgangen til å kreve innsyn i transaksjonsdata fra tiden etter dødsfallet må eventuelt følge av § 92 første ledd tredje punktum. Etter ordlyden i denne bestemmelsen gir en formuesfullmakt «rett til innsyn i […] transaksjonsdata de tre siste månedene før dødsfallet». Bestemmelsen sier bare noe om transaksjonsdata i tiden før dødsfallet. Den er taus om transaksjonsdata som skriver seg fra tiden etter dødsfallet.

Spørsmålet er dermed om tredje punktum skal tolkes antitetisk, slik at bestemmelsen for transaksjonsdata innskrenker formuesfullmaktens rekkevidde etter første punktum, og slik at arvingene ikke har rett til innsyn i transaksjonsdata fra perioden etter dødsfallet.

Systemet i § 92 første ledd taler mot en slik tolkning. Etter første ledd tredje til femte punktum gjelder det skjerpede vilkår for innsyn jo eldre transaksjonsdataene er. Bestemmelsen gir uttrykk for et prinsipp om at jo eldre opplysningene er, desto mer begrenset er innsynsretten. Konsekvenshensyn tilsier da at arvingene bør ha rett til innsyn i transaksjonsdata fra tiden etter dødsfallet.

Forarbeidene taler også mot å forstå tredje punktum antitetisk. Etter ordlyden i § 2-4 første ledd i Skiftelovutvalgets lovforslag i NOU 2007: 16 skulle en formuesfullmakt gi rett til «innsyn i avdødes formues- og gjeldsforhold», uten nærmere presiseringer om transaksjonsdata. Presiseringene i gjeldende § 92 første ledd tredje til femte punktum ble tatt inn i departementets lovforslag i Prop.107 L (2017-2018). På s. 191 uttaler departementet blant annet: «Etter departementets syn bør adgangen til innsyn være snevrere jo eldre opplysningene er.» Dette fremgår også av sammendraget i punkt 1 der det uttales at «[n]år det gjelder opplysninger om transaksjoner på arvelaterens bankkonti, foreslås det begrensninger for hvor gamle opplysninger det kan gis innsyn i», jf. proposisjonen s. 14. Retten til innsyn i transaksjonsdata fra tiden etter dødsfallet er ikke særskilt kommentert i forarbeidene.

Enkelte forarbeidsuttalelser kan kanskje likevel leses på en annen måte. I NOU 2007: 16 punkt 7.5.3.1 uttaler Skiftelovutvalget for eksempel om den tidligere ulovfestede formuesfullmakten: «Fullmakten skal bare brukes til å få opplysninger om formuesoppstillingen ved dødsfallstidspunktet» (s. 73). Av sammenhengen fremgår det likevel at meningen er å avgrense mot eldre opplysninger. Dette er en vurdering som gjennomgående kommer til uttrykk i forarbeidene.

Arvelovens regler om formuesfullmakt har bakgrunn i en tidligere praksis der retten utstedte formuesfullmakt til arvingene på ulovfestet grunnlag, se merknaden til § 2-4 i NOU 2007: 16 s. 224. Praksis fra Bankklagenemnda/Finansklagenemnda viser at arvingenes innsynsrett ble vurdert konkret. I BKN-2005-95 var det for eksempel tilstrekkelig for innsyn i kontoutskrifter at arvingen hadde «saklig grunn til å be om utskrifter». Et saklighetskrav virker å være lagt til grunn også i Lovavdelingens uttalelse i JDLOV-1975-2516, som riktignok gjaldt arvingenes innsynsrett uten særskilt formuesfullmakt. Etter vår vurdering må det kunne antas at en arving normalt vil ha saklig grunn til å kreve innsyn i transaksjonsdata fra tiden etter dødsfallet.

Vi har vanskelig for å se reelle hensyn som skulle tilsi at tredje punktum bør tolkes antitetisk. Formålet med bestemmelsen i § 92 første ledd er på den ene siden å verne arvelateren gjennom begrensninger i arvingenes rett til innsyn i transaksjonsdata og på den andre siden å sikre arvingene en tilstrekkelig oversikt over arvelaterens formues- og gjeldsforhold slik at de kan foreta et informert valg av skifteform. Om arvelaterens disposisjoner gjennomføres og loggføres rett før eller rett etter dødsfallet, kan ikke være avgjørende når det gjelder hensynet til arvelaterens personvern.

Vi kan etter dette ikke se at det er tilstrekkelige holdepunkter for at § 92 første ledd tredje punktum skal tolkes antitetisk. Dermed får hovedregelen etter § 92 første ledd første punktum anvendelse. Det følger da av denne bestemmelsen at arvingene har rett til innsyn i transaksjonsdata også fra perioden etter dødsfallet.

Selv om Finans Norge ikke uttrykkelig har reist spørsmålet, gjør vi oppmerksom på at en lignende problemstilling oppstår i relasjon til arvingenes rett til innsyn i saldo på arvelaterens bankkonti. Etter § 92 første ledd tredje punktum har arvingene rett til innsyn i saldoen på arvelaterens bankkonti «på dødsfallstidspunktet». De synspunktene vi har gitt uttrykk for foran om transaksjonsdata, vil trekke i retning av at arvingene ikke bare har rett til innsyn i den saldoen som foreligger på dødsdagen, men også saldoen på et senere tidspunkt i de normalt inntil 60 dagene mellom dødsfallet og begjæring om utstedelse av skifteattest, jf. fristen i § 117 første ledd.