§ 84 - Stadfesting av fremtidsfullmakter

Saksnr.: 14/3212 EP KKF/LVM/bj
Dato: 02.07.2014

 

Stadfesting av fremtidsfullmakter

 

Vi viser til brev 23. mai 2014 med spørsmål om fylkesmannens nektelse av å stadfeste ikrafttredelsen av en fremtidsfullmakt er å anse som et enkeltvedtak.

Etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b, jf. bokstav a, er et enkeltvedtak «en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet», og som er «bestemmende for rettigheter eller plikter til [bestemte] private personer».

Uttrykket «bestemmende for rettigheter eller plikter» omfatter avgjørelser som går ut på å stifte, oppheve eller begrense en plikt eller en rett. Også det å slå fast med bindende virkning om en rett eller plikt foreligger, anses som enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand, jf. også snr. 1998/554 E. Enkeltvedtaksbegrepet avgrenses i mangel av holdepunkter for noe annet mot beslutninger – eller nektelse av beslutninger – som bare har faktiske konsekvenser, jf. drøftingen av dette i Graver: Alminnelig forvaltningsrett, 3. utg. (2007), side 398 flg.

Etter vergemålsloven § 84 kan fullmektigen be fylkesmannen om å stadfeste ikrafttredelsen av en fremtidsfullmakt. I Ot.prp. nr. 110 (2008–2009) side 216 uttales følgende om bestemmelsen:

«Stadfesting av fremtidsfullmaktens ikrafttredelse har bare betydning som bevismoment overfor tredjepersoner. Den har ikke betydning for om en fremtidsfullmakt er gyldig eller i kraft, og er ikke å anse som et enkeltvedtak. Etter departementets vurdering bør det på denne bakgrunn heller ikke være klagerett over fylkesmannens avgjørelse. Uavhengig av om fylkesmannen stadfester fullmakten eller ikke, vil spørsmål om fullmaktens gyldighet kunne prøves for de alminnelige domstolene. Det vil dessuten være anledning til å henvende seg til fylkesmannen med begjæring om vergemål for fullmaktsgiveren, jf. § 56.»

Fremtidsfullmakten er et privatrettslig alternativ til vergemål. Tilbudet om stadfesting av ikrafttredelsen av fullmakten skal kun ha betydning som et bevismoment overfor tredjepersoner. Selv om stadfesting kan øke tilliten til fullmakten, er stadfestingen ikke nødvendig for at fullmakten skal være gyldig, og det er heller ikke knyttet andre rettsvirkninger til stadfestingen. Stadfestingen har først og fremst preg av en offentlig serviceytelse overfor fullmaktsgiver og fullmektigen for å lette bruken av fullmakten.

Om stadfesting nektes, har dette ingen virkning for om fullmakten er gyldig eller i kraft. En slik nekting fører heller ikke til stiftelse, opphør eller begrensning av partenes rettigheter eller plikter for øvrig, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav a, jf. bokstav b.

I grensetilfeller bør en etter vår mening legge betydelig vekt på lovgivers forutsetninger, og vi antar på denne bakgrunn at nektelse av å stadfeste ikrafttredelsen av en fremtidsfullmakt ikke er et enkeltvedtak.