§ 8-34 - Krav om åpningsbare vindu i oppholdsrom
Tolkningsuttalelse | Dato: 30.06.2011 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Opprinnelig utgitt av: Kommunal- og regionaldepartementet
Vår referanse: 10/2919-4 REB
Henvendelsen gjelder problemstillinger knyttet til tekniske krav ved bolig, bl.a. krav til åpningsbare vindu mv. Det spørres også om hvem som har ansvaret for at et bygg skal tilfredsstille regelverket.
Departementet gjør oppmerksom på at vi ikke tar stilling til konkrete enkeltsaker som ikke foreligger i departementet til ordinær saks- eller klagebehandling. Departementet uttaler seg således kun på generelt grunnlag.
Departementet ønsker ikke å gå ytterligere inn i saken utover det svaret som er gitt av BE. Vi vil likevel knytte noen generelle prinsipielle kommentarer til din henvendelse.
Når det gjelder spørsmålet om åpningsbare vindu i oppholdsrom så er dette kravet ved en uintendert endring falt ut i ny byggteknisk forskrift (TEK10) av 26. mars 2010 nr. 489. Kravet vil bli foreslått gjeninnført i revisjon av byggteknisk forskrift som nå er under utarbeidelse og vil bli sent på høring i løpet av våren.
Etter teknisk forskrift (TEK) av 22. januar 1997 nr. 33, med ikrafttreden 1. juli 1997, og med senere endringer, har hovedregelen vært at i oppholdsrom skal minst ett vindu eller en dør mot det fri kunne åpnes. I rom hvor vinduer er uønsket utfra bruken, skal det være annen tilsvarende mulighet for forsert ventilasjon, jf. teknisk forskrift (TEK) § 8-34 nr. 1 femte ledd. Unntaket etter første punktum er med tanke på at det alltid vil finnes rom hvor det er uønsket at vindu blir åpnet da dette kan være uheldig og/eller skadelig med tanke på den aktivitet som foregår i rommet. Dette kan f.eks. være enkelte rom i forskningslaboratorier, isolat på sykehus, produksjonslokaler for næringsmidler m.m. Departementet kan vanskelig se at rom for varig opphold (stue, kjøkken, soverom mv.) i bolig vil kunne falle inn under unntaket.
Når det gjelder ansvar for oppfyllelse av regelverket så er det etter loven tiltakshaver som har primæransvaret for at tiltaket er i overensstemmelse med krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, herunder at midlertidig brukstillatelse og/eller ferdigattest foreligger. Dersom kommunen avdekker forhold i strid med loven, vil tiltakshaver alltid kunne være rett adressat for pålegg om retting og ev. vedtak om tvangsmulkt.
Departementet vil avslutningsvis gjøre oppmerksom på at det er formelt sett ingen foreldelsesfrist etter plan- og bygningsloven for ulovligheter eller manglende oppfyllelse av lovens bestemmelser. Dette selv om byggesaken er avsluttet og ferdigattest er utstedt.