§ 6-61 første ledd: Sjømannsfradrag for arbeidstaker som omfattes av tariffavtale

Vi viser til deres brev 23. november 2016 vedrørende retten til sjømannsfradrag. I brevet reises det spørsmål om sjøfolk med midlertidig redusert tjenestetid som følge av lokale særavtaler, kan ha rett til sjømannsfradrag også i år der kravet til tjenestetid ikke innfris.

Etter skatteloven (sktl.) § 6-61 første ledd gis sjøfolk fradrag med inntil 30 prosent av inntekten om bord, begrenset til 80 000 kroner. Det fremgår av annet ledd at «Sjøfolk er personer som har arbeid om bord på skip i fart som hovedbeskjeftigelse såfremt arbeidet varer til sammen minst 130 dager i samme inntektsår». Det følger av Finansdepartementets forskrift til skatteloven (fsfin) § 6-61-2 første ledd at «Vilkåret om minst 130 dager arbeid om bord i inntektsåret anses oppfylt for arbeidstakere som omfattes av tariffavtale som i gjennomsnitt forutsetter minst 130 dager om bord pr. år».

I brevet opplyses det at Rederiforbundet og sjømannsorganisasjonene har inngått tariffavtaler som forutsetter at sjøfolkene skal arbeide mer enn 130 dager om bord i gjennomsnitt pr. år. Som følge av en krevende markedssituasjon har partene imidlertid inngått en protokoll som åpner for at det lokalt kan inngås midlertidige særavtaler som avviker fra tariffavtalene ved å redusere tjenestetiden til færre enn 130 dager om bord pr. år.

Dette reiser spørsmål om hvorvidt sjøfolk omfattet av lokale særavtaler som midlertidig reduserer tjenestetiden til færre enn 130 dager, likevel kan anses «omfattet av en tariffavtale som i gjennomsnitt forutsetter minst 130 dager om bord pr. år», jf. fsfin. § 6-61-2 første ledd.

Finansdepartementet har tidligere lagt til grunn at midlertidig permitterte sjøfolk kan ha rett på sjømannsfradrag, jf. Utv. 2004 s. 538:

«For personer som blir permittert som en følge av at det er mindre arbeid, vil permitteringen ikke innebære et brudd i hovedavtalen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det vil fortsatt foreligge en rett og en plikt til å fortsette arbeidet så lenge ikke arbeidsforholdet er formelt oppsagt. Vilkåret om 130 dager om bord må dermed anses å være oppfylt så lenge tariffavtalen arbeidstakeren er omfattet av forutsetter 130 dager om bord. Denne gruppen kan dermed fortsatt få sjømannsfradrag forutsatt at de øvrige vilkårene er oppfylt».

I dette tilfellet er arbeidstakerne ikke permittert, men det er inngått avtaler om redusert tjenestetid. Det opplyses at særavtaler om redusert tjenestetid må være begrunnet i at den underliggende driften er truet, og at avtalene er tidsbegrensede slik at de ikke er gyldige mer enn ett år av gangen. Departementet legger til grunn at de lokale særavtalene ikke innebærer et brudd på tariffavtalen, og at tariffavtalens bestemmelser om tjenestetid gjelder når de tidsbegrensede særavtalene utløper. Etter departementets syn tilsier dette at sjøfolk omfattet av lokale særavtaler som midlertidig reduserer tjenestetiden til færre enn 130 dager, likevel kan anses «omfattet av en tariffavtale som i gjennomsnitt forutsetter minst 130 dager om bord pr. år», jf. fsfin. § 6-61-2 første ledd, og følgelig har rett til sjømannsfradrag forutsatt at de øvrige vilkårene er oppfylt.

Med hilsen

Frode Kristiansen  e.f.
lovrådgiver

                                                                   Gøran Østerman Thengs
                                                                   førstekonsulent

Kopi: Skattedirektoratet