§ 6-4 og § 12-1 Reguleringsplan og en gitt vindkraftkonsesjon

Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser til e- post fra XX av 21. april 2015. Det bes der om en klargjøring fra departementets side på forholdet mellom  reguleringsplan og en gitt vindkraftkonsesjon. Departementet vil i det følgende uttale seg på et generelt grunnlag, og således ikke ta stilling til den konkrete saken som det vises til i e- posten fra XX. 

Plan- og bygningsloven § 6-4 tredje ledd gir Olje og energidepartementet hjemmel til å bestemme at endelig konsesjon til kraftproduksjonsanlegg etter energiloven skal ha virkning som en statlig arealplan. En slik bestemmelse må treffes i tilknytning til den enkelte konsesjon. Bestemmelsen er begrunnet med hensynet til å unngå at det settes i gang og gjennomføres kommunale reguleringsprosesser i strid med gitte konsesjoner for energiproduksjonsanlegg.

Denne bestemmelsen må ses i sammenheng med plan- og bygningsloven § 12-1 tredje ledd siste punktum hvor det fremgår at kravet til reguleringsplan for større bygge- og anleggstiltak ikke gjelder for konsesjonspliktige anlegg for produksjon av energi etter energiloven. Bestemmelsen i plan- og bygningsloven § 6-4 vil derfor i første rekke ha betydning hvor et konsesjonspliktig kraftproduksjonsanlegg er i strid med eksisterende arealplan, og hvor kommunen ikke ønsker å medvirke til tiltaket ved å regulere i samsvar med konsesjonen eller ved å dispensere fra gjeldende arealplan.

Ved at konsesjonen gis virkning som statlig arealplan, vil konsesjonen bli bindende for fremtidig arealbruk i området og erstatte tidligere planvedtak som tiltaket måtte være i konflikt med. Det vil dermed ikke være behov for noe kommunalt regulerings- eller dispensasjonsvedtak for å gjennomføre tiltaket.

Dersom en kommune, etter at en konsesjon til vindkraftanlegg er gitt, vedtar en reguleringsplan med et motstridende formål innenfor konsesjonsområdet, kan det etter departementets syn stilles spørsmål ved kommunens saksbehandling i plansaken. I en situasjon der kommunen utarbeider en ny reguleringsplan i strid med gitt konsesjon, bør det ses nærmere på om plan- og bygningslovens regler om varsling, høring og offentlig ettersyn, underretning om planvedtaket, klageadgang og adgangen til å fremme innsigelse til planvedtaket har blitt fulgt.

I den sammenheng kan det være aktuelt å vurdere om det fortsatt er klagerett på planvedtaket i henhold til plan- og bygningsloven § 12-12 tredje ledd, jf. § 1-9. Det kan også stilles spørsmål ved om Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har uttalt seg i forbindelse med kommunens behandling av plansaken, og om det foreligger merknader fra NVE, herunder om de aksepterer at det vedtas en slik reguleringsplan. Videre kan det stilles spørsmål ved hvorfor statlige myndigheter ikke har fremsatt innsigelse til planforslaget i henhold til plan- og bygningsloven § 12-13, jf. §§ 5-4 til 5-6.

Dersom det foreligger saksbehandlingsfeil, og kommunens planvedtak er fattet på feil grunnlag, må det vurderes om det er grunnlag for å omgjøre kommunens planvedtak i medhold av forvaltningsloven § 35. Det kan også være aktuelt at plansaken innkalles til departementet, jf. plan- og bygningsloven § 12-13 tredje ledd, for en nærmere vurdering av saken.