§ 6-3 - Rekkevidden av pressens kildevern i forhold til opplysningsplikten etter ligningsloven § 6-3
Tolkningsuttalelse | Dato: 15.08.1997 | Justis- og beredskapsdepartementet
Opprinnelig utgitt av: Justis- og politidepartementet
Tolkningsuttalelse fra lovavdelingen
Saksnummer: 97/06295 E TO/JS |
Dato: 15.08.1997 |
Rekkevidden av pressens kildevern i forhold til opplysningsplikten etter ligningsloven § 6-3
Vi viser til brev 16 juni 1997 med spørsmål om omfanget av pressens kildevern.
I utgangspunktet har næringsdrivende en ubetinget opplysningsplikt om sitt økonomiske forhold med andre navngitte næringsdrivende etter ligningsloven § 6-3 nr 1. Spørsmålet som er reist, er om en avis under henvisning til prinsippet om pressens kildevern kan nekte å utlevere slike opplysninger som faller inn under bestemmelsen.
Vi forstår saken slik at den gjelder krav om innsyn i opplysninger om omfanget av en næringsdrivendes annonsering i avisen. Vi antar at det gjelder annonsering knyttet til næringsvirksomheten, og at opplysningene ligningsmyndighetene krever, knytter seg til det å kunne vurdere den skattemessige siden av annonseringen.
Vi kan ikke se at prinsippet om pressens kildevern i en slik sak kan gi grunnlag for å nekte å etterkomme opplysningsplikten etter ligningsloven § 6-3 nr 1. Slik vi ser det, gjelder forholdet noe annet enn det som naturlig kan anses som kildevern.
Prinsippet om pressens kildevern er en del av ytringsfriheten og har til formål å beskytte pressens rolle som bærer av frimodige ytringer. Det vil si at kildevernet knytter seg til den redaksjonelle siden av en mediebedrift, og ikke til den rene kommersielle annonsering, hvor avisen kun er et organ for den enkelte næringsdrivendes markedsføring. Det er her ikke noen grunn til å stille f eks aviser i en særlig beskyttet stilling som annonseorgan i forhold til andre konkurrerende former for markedsføring av varer og tjenester, jf Rt 1976 s 1219 på side 1222, som skulle ha tilsvarende relevans.
For det annet innebærer pressens kildevern - slik det fremgår av tvistemålsloven § 209 a og straffeprosessloven § 125 - først og fremst en rett til å nekte å gi opplysninger om identiteten til en kilde for opplysninger. Det er ikke tilfelle her, hvor annonsøren er navngitt, og ligningsmyndighetenes begjæring om innsyn bare gjelder omfanget av annonseringen.
Vi legger derfor til grunn at også mediebedrifter har plikt etter ligningsloven § 6-3 nr 1 til å gi opplysninger om det økonomiske forholdet til næringsdrivende som bruker mediebedriften som annonseorgan for sine produkter og tjenester.