§ 6 - Vurdering av statsråd Solhjells habilitet

Saksnr. 13/1492 EO OKL
Dato: 25.02.2013

Vurdering av statsråd Solhjells habilitet

Vi viser til brev frå Miljøverndepartementet (MD) 21. februar 2013, der det blir bede om ei vurdering av statsråd Bård Vegard Solhjells habilitet i samband med tilsetjinga av direktør i Miljødirektoratet. Bakgrunnen er at Heidi Sørensen, tidlegare statssekretær i MD og noverande stortingsrepresentant for SV, er ein av søkjarane til stillinga. Habilitetsspørsmålet oppstår såleis både i samband med den førebuande handsaminga av saka i departementet og handsaminga i regjeringa (regjeringskonferanse og statsråd).

I brevet hit er tilhøvet mellom Sørensen og Solhjell skildra slik:

«Solhjell har opplyst at han har ingen privat eller sosial kontakt med Heidi Sørensen. Så vidt han kan huske har han aldri vært på besøk hjemme hos henne i sosial sammenheng, og hun har aldri vært hos ham. De har aldri vært sammen på hytteturer eller andre sosiale reiser, ringes aldri i privat sammenheng eller treffes på kafé eller andre slike ting.

Men de har vært på middager og andre arrangementer sammen, fordi de har felles venner som jobber i Sosialistisk Venstreparti. Det er dog få ganger han kan huske at de har vært sammen i slike sosiale sammenhenger. Det har vært noen bursdager og andre markeringer av felles venner.

Som kollega har han jobbet mye med henne, i ulike sammenhenger. Blant annet når han var partisekretær og hun stortingsrepresentant, senere når han var statssekretær og statsråd og hun statssekretær. I denne perioden hadde de en del med hverandre å gjøre i det daglige arbeidet i partiet og regjeringen. Han ledet også arbeidet med SVs prinsipp-program i 2011. Heidi Sørensen satt da i komitéen. I denne perioden hadde de mye kontakt profesjonelt, gjennom møter, telefonsamtaler etc. De har også gjennom politisk arbeid i parti og regjering hatt mye kontakt om enkeltsaker. I en kortere periode var han også hennes sjef, da han ble miljøvernminister og hun fortsatt var statssekretær i Miljøverndepartementet. I den perioden jobbet de tett sammen.

Solhjell har et liknende faglig forhold til hennes eksmann, Olav Gunnar Ballo, som også har vært aktiv i Sosialistisk Venstreparti.

I denne sammenhengen skal også nevnes at Sørensens nåværende samboer jobber som avdelingsdirektør i Miljøverndepartementet. Som miljøvernminister har Solhjell jevnlig kontakt med ham i jobbsammenheng i departementet.»

Vi legg denne framstillinga til grunn for vurderinga.

Reglane om inhabilitet for offentlege tenestemenn følgjer av forvaltningslova § 6. Desse reglane gjeld ikkje for statsrådar i eigenskap av regjeringsmedlem, jf. forvaltningslova § 10 andre punktum, men det er lagt til grunn at det gjeld visse ulovfesta reglar om inhabilitet i slike samanhengar. Desse reglane vil i det alt vesentlege tilsvare det som følgjer av forvaltningsslova § 6, og dei er ikkje strengare. Vi går difor ikkje nærare inn på skiljet mellom statsråd Solhjell som departementssjef og som regjeringsmedlem, og legg forvaltningslova § 6 til grunn for vår vurdering av statsrådens habilitet.

Forvaltningslova § 6 fyrste ledd er ikkje aktuell, og spørsmålet blir då om statsråd Solhjell er inhabil etter føresegna i § 6 andre ledd. Fyrste punktum her seier at ein tenestemann er inhabil dersom

«andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til.»

Det klare utgangspunktet er at det ikkje medfører inhabilitet at ein tenestemann og ein part har arbeidd saman profesjonelt, anten dette handlar om fagleg eller politisk samarbeid. Sjå om dette i Frihagen: «Inhabilitet etter forvaltningsloven» (1985) side 340-341, Woxholth: «Forvaltningsloven» (5. utg. 2011) side 185 og Lovavdelingas brev til Utanriksdepartementet 30. januar 2008 (JDLOV-2008-532).

I den nemnde saka frå 2008 var spørsmålet om utanriksminister Støre var inhabil til å ta del i tilrettelegginga og avgjerda av kven som skulle bli ny FN-ambassadør. Bakgrunnen var at ein av søkjarane, Morten Wetland, hadde samarbeidd tett med statsråden gjennom fleire år. Tilhøvet mellom dei vart omtala som

«faglig og politisk nært. Vi er ikke omgangsvenner. Gjennom årene har vi hatt sporadisk kontakt også privat, forankret i kontakter knyttet til faglig og politisk arbeid.»  

Det vart òg opplyst at Støre og Wetland hadde vore heime hjå kvarandre to-tre gonger kvar. Lovavdelinga uttala her:

«I arbeidsforhold vil samarbeidet ofte føre til en viss kontakt utenfor arbeidssituasjonen. Slik sosial kontakt som ikke går ut over det som er vanlig i kollegiale forhold, bringer ikke habilitetsspørsmålet i noen annen stilling enn det som fremgår av avsnittet foran. Bare hvis den sosiale omgangen utvikler seg til et personlig vennskapsforhold, får dette særlig betydning i habilitetsvurderingen, og da er det først og fremst selve vennskapsforholdet som har betydning. I praksis er det antatt at det bare er nært vennskap og skarpt og direkte motsetningsforhold som i seg selv kan føre til inhabilitet etter § 6 annet ledd. Vanlig godt bekjentskap og samarbeid leder ikke til inhabilitet.»

På denne bakgrunnen kom avdelinga til at

«den tidligere og eksisterende faglige og politiske kontakten mellom utenriksministeren og Wetland ikke [kunne] utgjøre noe «særegent forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til» utenriksministerens upartiskhet i saken, jf. forvaltningsloven § 6 annet ledd første punktum. Den sporadiske kontakten av privat karakter kan verken i seg selv eller sett i sammenheng med det faglig og politiske samarbeidet bringe saken i en annen stilling.»

Vi nemner òg Lovavdelingas brev til Fiskeri- og kystdepartementet 12. november 2009 (JDLOV-2009-7092). Spørsmålet var her om fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen var inhabil i sak der departementet skulle gå gjennom Kjell Inge Røkkes status i fiskarmanntalet. Statsråden hadde tidlegare sete i styret i Aker Seafoods ASA, eit selskap Røkke hadde store interesser i. Saka hadde ikkje noko å seie for selskapet. Det vart her mellom anna opplyst følgjande om tilhøvet mellom statsråden og Røkke:

«Berg-Hansen har ikke sittet i styret sammen med Kjell Inge Røkke i denne perioden. Hun har imidlertid truffet ham ved noen få anledninger i Aker-sammenheng, i forbindelse med seminarer for alle styrene i Aker-systemet. For øvrig opplyser statsråden at hun ikke har hatt noen personlig kontakt med Røkke, ut over at de kan ha deltatt på samme seminarer eller lignende i fiskerinæringen. Ved en slik anledning mener hun å ha sittet ved samme bord som Røkke under en middag.»

Dette vart ikkje vurdert til å gje grunnlag for inhabilitet. Lovavdelinga uttala mellom anna:

«Det er ingen ting i det som er opplyst hit som tilsier at det foreligger et så nært forhold mellom statsråden og Røkke at hun må anses inhabil til å behandle en sak om Røkkes manntallsstatus.»

Endeleg nemner vi Lovavdelingas brev 27. september 2012 til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, der spørsmålet gjaldt statsråd Inga Marte Thorkildsens habilitet i saker som gjeld FOKUS – Forum for kvinner og utviklingsspørsmål. Bakgrunnen var statsråden si tilknyting til dagleg leiar i FOKUS, Gro Lindstad. Tilhøvet mellom dei var omtala slik:

«Statsråden har arbeidet samtidig med Lindstad på Stortinget i perioden 2004 - 2008. Lindstad var da politisk rådgiver for SVs stortingsgruppe, mens statsråd Thorkildsen var stortingsrepresentant. De møtes til faste sammenkomster om lag et par ganger i året sammen med andre kvinner med bakgrunn fra SV, hvorav ett av møtene har vært hjemme hos Lindstad. Disse møtepunktene har både preg av vennskaplig samvær og diskusjoner om politikk og strategi. Videre møtes statsråden og Lindstad i politiske fora som ikke er knyttet til partiet hvor forhold vedrørende likestilling og kjønn drøftes.

Statsråden og Lindstad har ikke hatt personlig kontakt i form av bursdager eller ferier. Det ville ikke være naturlig for statsråden å treffe Lindstad alene i en privat sammenkomst. Statsråden betrakter heller ikke Lindstad som en nær venn.»   

Lovavdelinga uttala her mellom anna:

«Den tilknytinga til Gro Lindstad som er skildra ovanfor, er ikkje av ein slik karakter at ho i seg sjølv medfører inhabilitet. Ut frå det opplyste er denne tilknytinga i det vesentlege knytt til reint politiske/faglege omstende.»

Vi kan ikkje sjå noko grunnlag for at resultatet skal bli annleis i saka her enn dei nemnde tilfella. Etter det opplyste er dette tale om eit reint politisk og fagleg samarbeid, med endå mindre innslag av sosial kontakt enn kva tilfellet var i sakene om statsrådane Støre og Thorkildsen. Ein slik relasjon som har vore mellom Sørensen og statsråd Solhjell gjev ikkje grunnlag for inhabilitet.

Når det gjeld relasjonen mellom statsråden og Sørensen sin sambuar, er denne etter det opplyste utelukkande arbeidsrelatert, og det ligg ikkje føre noko som tilseier at dette medfører at saka kjem i ei anna stilling. Vi kan heller ikkje sjå at den politiske relasjonen til hennar eksmann Ballo fører til noko anna resultat.   

Etter vår vurdering ligg det såleis ikkje føre «særegne forhold … som er egnet til å svekke tilliten» til at statsråden er upartisk i saka her, og han er difor ikkje inhabil.