§ 6 - Vurdering av olje- og energiministerens habilitet

Saksnr. 2009/04394 EO KG
Dato: 22.06.2009

 Vurdering av olje- og energiministerens habilitet

Vi viser til brev fra Olje- og energidepartementet 17. juni 2009 med anmodning om Lovavdelingens vurdering av olje- og energiministerens habilitet.

1. I brevet hit er det opplyst at olje- og energiministeren ønsker å vurdere Eli Reistad som nytt styremedlem i Statnett SF. Etter statsforetaksloven § 38 første ledd utøver departementet den øverste myndighet i foretaket i foretaksmøtet. I det følgende vurderes statsrådens habilitet i forbindelse med en eventuell oppnevning av Reistad som nytt styremedlem.

I brevet er det gitt følgende redegjørelse fra olje- og energiministeren om hans tilknytning til Eli Reistad:

”Jeg kjenner Eli Reistad fra slutten av 80-tallet. Vi møttes gjennom tillitsverv i Norges Bygdeungdomslag hvor vi begge satt i sentralstyret fra 90-91. Har senere sittet sammen i styret og arbeidsutvalget i Nei til EU (1995-97) og i styret i Norges Bondelag første halvdel av dette tiåret (til 2005). Vi har utover det hatt noe privat kontakt. Hun var til stede i mitt 40-årslag som en av om lag 100 inviterte. Jeg var ikke til stede da hun giftet seg, men vi har møttes i noen private sammenhenger utover de faglige kontakter vi har hatt. Eli Reistad er ikke en del av min/vår nærmeste vennekrets. Hun var ikke til stede da min kone feiret 40 år tidligere i år. Jeg har heller aldri vært hjemme hos henne privat.”

Det er også opplyst at statssekretær i Olje- og energidepartementet Sigrid Hjørnegård var forlover for Eli Reistad i hennes bryllup.

2. Reglene om habilitet i forvaltningsloven kapittel II gjelder ikke for statsråden ”i egenskap av regjeringsmedlem”, jf. § 10 annet punktum, men gjelder for statsråden i egenskap av departementssjef. Vi legger til grunn at statsråden ved en eventuell oppnevnelse av Reistad som styremedlem vil opptre som departementssjef, jf. statsforetaksloven § 38, og derfor omfattes av habilitetsreglene i forvaltningsloven kapittel II. Habilitetsvurderingen kan bli noe annerledes ved en eventuell regjeringsbehandling av saken, det vil si i regjeringskonferanse, statsråd eller forberedende statsråd og saksforberedelse til slik behandling, selv om det gjelder ulovfestete inhabilitetsregler også i slike situasjoner. Vi går ikke nærmere inn på det.

Ingen av de absolutte inhabilitetsgrunnene i forvaltningsloven § 6 første ledd er aktuelle i saken her.

Etter forvaltningsloven § 6 annet ledd vil en offentlig tjenestemann være inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse og til å treffe avgjørelse i en sak når det foreligger ”særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet”. Bestemmelsen åpner for en bred, skjønnsmessig vurdering av om vedkommende tjenestemann har en slik tilknytning til saken at dette kan svekke tilliten til at han eller hun vil behandle saken på en nøytral måte. Der det foreligger flere former for tilknytning til saken eller partene, må disse vurderes samlet. Kriteriet ”egnet til” indikerer at det vil ha betydning hvordan forholdet fremstår utad. Om dette kriteriet er oppfylt, kan avhenge blant annet av i hvilken grad avgjørelsen innebærer utøvelse av skjønn og hvilken innflytelse tjenestemannen har på utfallet av saken.

Blant det som skal vurderes etter § 6 annet ledd, er om en avgjørelse i saken kan innebære ”særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til”. En eventuell oppnevning av Reistad vil neppe innebære noen ”særlig fordel, tap eller ulempe” for olje- og energiministeren selv. Men for Reistad må dette anses som en ”særlig fordel”. Et sentralt moment i habilitetsvurderingen blir derfor om det foreligger en ”nær personlig tilknytning” i lovens forstand mellom olje- og energiministeren og Reistad.

Lovens ordlyd indikerer at det bare er nære personlige forhold som vil føre til habilitet. Dette er også lagt til grunn i juridisk teori. I Frihagen, Inhabilitet etter forvaltningsloven (1985) s. 229 tas det som utgangspunkt at det ”må kreves nokså direkte og sterkt vennskap eller motsetningsforhold” for at dette skal føre til inhabilitet. Videre heter det at ”Selv om sosial omgang og nært personlig samkvem kan føre til inhabilitet, må det være klart at det skal atskillig til” (s. 231). I Woxholth, Forvaltningsloven (4. utg. 2006) s. 170 heter det:

”Med hensyn til vennskap må det normalt antas at et vanlig godt bekjentskap og samarbeid ikke leder til inhabilitet. Men saken stiller seg annerledes der det foreligger et spesielt godt personlig vennskapsforhold mellom tjenestemannen og en person som er involvert som søker e.l.”

Det er videre antatt at bekjentskap som bygger på faglig eller profesjonell kontakt, normalt ikke fører til inhabilitet. I Frihagen, op.cit. heter det om dette:

”Personlig tilknytning en har gjennom det arbeid og den virksomhet en utfører i forbindelse med stillingen som tjenestemann eller verv som folkevalgt, vil normalt ikke føre til inhabilitet. Det kan likevel hende at en gjennom denne virksomheten har kommet i et slikt nært personlig forhold til en med partsinteresser i saken at det kan bli spørsmål om inhabilitet. [s. 233]

Aktuelt med inhabilitet blir det først og fremst der en har fått en nærmere tilknytning og omgang med vedkommende også ut over tjenesten og på et mer direkte privat og personlig plan. [s. 235]

Det at ens vennskap til parten er gjennom tjenesten alene vil imidlertid i seg selv være et moment som taler for at det skal mer til enn der det er med utgangspunkt i slektskap eller naboskap. [s. 330]”

3. Av overstående beskrivelse av olje- og energiministerens forhold til Reistad fremgår at de har ”hatt noe privat kontakt” og har ”møttes i noen private sammenhenger utover de faglige kontakter vi har hatt. Eli Reistad er ikke en del av min/vår nærmeste vennekrets”. Statsråden har aldri vært hjemme hos Reistad privat. Etter vårt skjønn innebærer ikke det som beskrives her et så nært personlig forhold mellom olje- og energiministeren og Reistad at det kan sies å foreligge slik ”nær personlig tilknytning” mellom dem som loven tar sikte på. Vi legger særlig vekt på opplysningen om at Reistad ikke er en del av olje- og energiministerens nærmeste vennskapskrets. Vi legger også en viss vekt på opplysningen om at deres bekjentskap har sitt opphav i profesjonell kontakt gjennom tillitsverv i Norges Bygdeungdomslag, Nei til EU og Norges Bondelag.

Det er også opplyst at statssekretær Hjørnegård har nær personlig tilknytning til Reistad. Statsrådens indirekte tilknytning til Reistad gjennom sitt kollegiale forhold til Hjørnegård har etter vårt syn liten betydning i helhetsvurderingen av statsrådens forhold til Reistad, og endrer ikke vår oppfatning av at de ikke har noe særlig nært personlig tilknytningsforhold.

Vi kan heller ikke se andre forhold som skulle tilsi at olje- og energiministerens tilknytning til Reistad må anses som et ”særeg[ent] forhold […] som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet”.

4. Det at statssekretær Hjørnegård eventuelt er inhabil og derfor ikke kan tilrettelegge eller fatte avgjørelse i saker som angår Reistad, er ikke i seg selv til hinder for at olje- og energiministeren behandler slike saker som Hjørnegårds overordnete.

5. Vår konklusjon er etter dette at olje- og energiministeren, ut fra det som er opplyst om hans tilknytning til Eli Reistad, ikke er inhabil til å behandle eller fatte avgjørelse om eventuell oppnevnelse av Reistad som nytt styremedlem i Statnett SF.