§ 6 - Anmodning om habilitetsvurdering av statsråd Trine Skei Grande

Anmodning om habilitetsvurdering av statsråd Trine Skei Grande

1.    Innledning

Vi viser til brev 21. februar 2019 fra Kulturdepartementet (KUD), der det bes om Lovavdelingens vurdering av om statsråd Trine Skei Grande som regjeringsmedlem er inhabil til å behandle saker på luftfartsområdet. Bakgrunnen er at hennes nevø, Emil Grande Knudsen, er ansatt i flyselskapet Widerøe. Statsråden har opplyst at hun har et nært forhold til nevøen, og at de ser hverandre ofte i familiesammenhenger.

I brevet er det videre opplyst at nevøen er ansatt som «Revenue Analyst», der arbeidsoppgavene hovedsakelig består i daglig oppfølgning av prissetting og salg, iverksette tiltak for å øke inntekter og analysere markedsutvikling. Knudsen har vært ansatt i Widerøe siden oktober 2018 og forholder seg ifølge opplysningene fra KUD sjelden eller aldri til administrerende direktør. Hierarkisk er han på saksbehandlernivå, med følgende ledd over ham: avdelingsleder, kommersiell direktør, og dernest administrerende direktør.

Habilitetsvurderingen må alltid foretas med utgangspunkt i sakens omstendigheter og tjenestemannens tilknytning til saken. Ettersom KUDs anmodning ikke gjelder konkrete saker, er det ikke til å unngå at Lovavdelingens vurderinger får et generelt preg. Slike generelle vurderinger kan ikke erstatte de vurderingene som må foretas i tilknytning til konkrete saker som eventuelt skulle oppstå. Med dette forbeholdet vil vi likevel knytte enkelte generelle kommentarer til hvilken betydning relasjonen mellom statsråd Skei Grande og hennes nevø vil kunne ha for statsrådens habilitet som regjeringsmedlem.

2.    Vurdering

Forvaltningslovens regler om habilitet gjelder for offentlige tjenestemenn og andre som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, jf. forvaltningsloven § 10 første punktum. Bestemmelsene omfatter også statsråder i egenskap av departementssjef. Reglene får ikke direkte anvendelse der statsråden handler som regjeringsmedlem, jf. § 10 annet punktum, det vil si når statsråden opptrer i Stortinget, regjeringskonferanse, forberedende statsråd og statsråd. KUDs anmodning er rettet mot disse tilfellene.

Når statsråden opptrer som regjeringsmedlem, gjelder ulovfestede habilitetsregler, se blant annet Lovavdelingens uttalelse 20. januar 2017 (JDLOV-2017-277) med videre henvisninger.

Generelt kan man gå ut fra at reglene om habilitet for statsråder i egenskap av regjeringsmedlem ikke medfører inhabilitet i større utstrekning enn det som gjelder når statsrådene opptrer som leder for et departement. I det følgende tar vi utgangspunkt i forvaltningsloven § 6 ved vurderingen av statsrådens habilitet.

Forvaltningsloven § 6 første ledd regner opp noen absolutte inhabilitetsgrunner. I KUDs generelle anmodning er Skei Grandes nevø ikke «part» i en konkret forvaltningssak, og relasjonen mellom tante og nevø er heller ikke omfattet av de slektskapsforholdene som etter første ledd bokstav b uten videre medfører inhabilitet i saker hvor slektningen er part. Første ledd vil derfor ikke komme til anvendelse.

Habilitetsspørsmålet må derfor vurderes etter forvaltningsloven § 6 annet ledd. Etter bestemmelsen er statsråden inhabil dersom det foreligger «andre særegne forhold […] som er egnet til å svekke tilliten til [hennes] upartiskhet». Annet ledd legger opp til en bred, skjønnsmessig vurdering av statsrådens tilknytning til saken og partene. I vurderingen skal det legges vekt på om avgjørelsen kan føre med seg «særlig fordel, tap eller ulempe» for statsråden selv eller noen hun har nær personlig tilknytning til. Videre må bestemmelsen tolkes i lys av begrunnelsen bak regelen, nemlig å «sikre korrekte avgjørelser, opprettholde tilliten til dem som fatter avgjørelsen og beskytte beslutningstakerne mot at det sås tvil om deres troverdighet», jf. Rt. 1996 side 64 på side 68.

I vår uttalelse 18. september 2018 (JDLOV-2018-4648) uttalte vi følgende om hvorvidt et onkel/nevø-forhold kan regnes som en «nær personlig tilknytning» etter § 6 annet ledd:

«Lovgiver har altså vurdert det slik at et slikt slektskap ikke uten videre skal føre til inhabilitet. I denne sammenheng viser vi også til vår uttalelse i brev 30. oktober [2001] (snr. 2001/9733 EO) [JDLOV-2001-9733]​ om forholdet mellom forvaltningsloven § 6 første og andre ledd:

«Det kan innledningsvis bemerkes at forbindelser som er fjernere enn de forbindelser som er angitt i fvl. § 6 første ledd, normalt ikke vil føre til inhabilitet. Første ledd kan altså – som et utgangspunkt – leses antitetisk, med den betydning dette måtte få for vurderingen etter annet ledd, jf. Arvid Frihagen: Inhabilitet etter forvaltningsloven, Oslo 1985, s. 101 og 192.»

I forarbeidene til forvaltningsloven er det imidlertid antatt at det skal relativt lite til i tillegg for at en tjenestemann blir inhabil til å behandle saker hvor et søskenbarn er part. I Ot.prp.nr.3 (1976–1977) uttales det på s. 61 at omgang i «familiesammenkomster med jevne mellomrom» kan være tilstrekkelig og at i «praksis vil nok en tjenestemann ofte være ugild til å behandle saker hvor hans søskenbarn er part. På det generelle plan er det liten grunn til å behandle forholdet mellom søskenbarn vesentlig annerledes enn forholdet mellom en nevø og en onkel. Vi viser til Frihagen, Inhabilitet etter forvaltningsloven (1985) s. 224. Det skal etter dette relativt lite til ut over en tenkt normalsituasjon for at relasjonen mellom Dale og onkelen må regnes som en «nær personlig tilknytning» i forvaltningslovens forstand.»

I brevet fra KUD 21. februar 2019 fremgår det at Skei Grande har opplyst at hun har et nært forhold til nevøen, og at de ser hverandre ofte i familiesammenhenger. Vi legger derfor til grunn at forholdet mellom Skei Grande og nevøen kan karakteriseres som en «nær personlig tilknytning» som etter forholdene kan føre til inhabilitet. Tilknytningens karakter er imidlertid ikke avgjørende i seg selv, men vil inngå i en samlet vurdering av omstendighetene i en sak, der det også må vurderes blant annet hvilke interesser nevøen har i en avgjørelse. Dersom en avgjørelse kan medføre «særlig fordel, tap eller ulempe» for nevøen personlig, vil dette kunne være et særegent forhold som er egnet til å svekke tilliten til Skei Grandes upartiskhet. Også andre omstendigheter vil kunne komme i betraktning.

I tidligere uttalelser har Lovavdelingen lagt til grunn en høy terskel for inhabilitet i saker av generell karakter, se for eksempel JDLOV-2009-7092, hvor det heter:

«Uttrykket «særlig» innebærer at det normalt ikke vil foreligge inhabilitet dersom avgjørelsen vil innebære tilsvarende fordel, tap eller ulempe for en større eller ubestemt personkrets, jf. Ot.prp. nr. 3 (1976–1977) s. 62. I dette ligger at det bare unntaksvis vil foreligge inhabilitet i saker av generell karakter (eksempelvis lov- og forskriftssaker), selv om avgjørelsen kan få konsekvenser for tjenestemannen selv eller et annet rettssubjekt som vedkommende har nær tilknytning til.»

Skei Grande vil følgelig normalt ikke være inhabil til å behandle generelle saker på luftfartsområdet. I saker som angår Widerøe direkte, må det foretas en mer konkret vurdering. Etter de foreliggende opplysningene er Knudsen ikke å regne som en person med en ledende stilling i selskapet, men en vanlig ansatt. Hovedregelen er da at inhabilitet ikke foreligger, jf. JDLOV-2010-6903, der Lovavdelingen uttaler:

«Generelt er det antatt at det skal mye til for at en tjenestemann som er eller har nær tilknytning til en vanlig ansatt i et foretak, skal bli inhabil til å behandle saker som kan få betydning for foretaket, til forskjell fra om det var tale om en ledende stilling i foretaket.» 

Tilsvarende har blitt lagt til grunn også i andre uttalelser fra Lovavdelingen.

I uttalelse 22. august 2006 (JDLOV-2006-6333) uttalte Lovavdelingen seg om finansminister Kristin Halvorsens habilitet i saker som gjelder NRK, på bakgrunn av at hennes ektemann var ansatt som prosjektsjef i underholdningsavdelingen i NRK. Lovavdelingen kom til at Halvorsen ikke var inhabil til å delta i regjeringens behandling av kringkastingsavgiften. Følgende ble uttalt om når inhabilitet kan tenkes å oppstå:

«For at spørsmålet om habilitet skulle oppstå på grunnlag av de fakta vi har beskrevet foran, måtte finansministeren etter vårt syn forberede eller treffe avgjørelse i en sak som spesifikt og temmelig direkte angikk underholdningsavdelingen i NRK og som fikk betydning for denne avdelingens rammevilkår og mer spesifikt arbeidssituasjonen til finansministerens ektemann. Alternativt kunne det tenkes at finansministerens ektemann i særlig grad hadde engasjert seg i en bestemt sak med tilknytning til egen arbeidssituasjon. Vurderingen av om habilitet foreligger, må også i slike tilfeller bli konkret.»

Tilsvarende synspunkter fremgår av vår uttalelse 3. november 2005 (JDLOV-2005-7435A).

I samsvar med det ovenstående vil inhabilitet først og fremst kunne tenkes i enkeltsaker som berører Widerøe særskilt, og som i tillegg spesifikt og temmelig direkte angår Skei Grandes nevø og hans arbeidssituasjon, og der han vil kunne ha en ikke uvesentlig økonomisk interesse eller en betydelig personlig interesse i utfallet av saken. Inhabilitet kan også tenkes dersom han har vært direkte involvert i saken eller utvist et særlig engasjement for et bestemt utfall. Utover disse helt spesielle tilfellene vil statsråden som utgangspunkt ikke på grunn av sin nevøs arbeidsforhold i Widerøe være inhabil i saker på luftfartsområdet.