§§ 5-27 og 16-10 - Vurdering av aksjelovens bestemmelser om oppløsning og gransking

Saksnummer: 2005/07743 EP TOF/KJL

Dato: 02.12.2005

 

Vurdering av aksjelovens bestemmelser om oppløsning og gransking

1.     Vi viser til Nærings- og handelsdepartementets brev 3. november 2005, hvor Lovavdelingen bes vurdere forholdet mellom aksjelovens regler om oppløsning og gransking. Henvendelsen gjelder en konkret klagesak, hvor det sentrale spørsmålet er om et aksjeselskap kan slettes i Foretaksregisteret mens gransking av selskapet pågår. Foretaksregisteret har lagt til grunn at generalforsamlingen ikke kan vedta endelig oppløsning og sletting før granskingsberetningen er behandlet av generalforsamlingen. Dette er også lagt til grunn av Nærings- og handelsdepartementet i en tidligere klagesak.

Den aktuelle saken gjelder et tilfelle hvor generalforsamlingen har besluttet oppløsning, jf. § 16-1. I henhold til § 16-10 skal selskapet i et slikt tilfelle meldes til Foretaksregisteret som endelig oppløst når generalforsamlingen har godkjent avviklingsoppgjøret.

Gransking av et selskap besluttes og gjennomføres etter bestemmelsene i aksjeloven §§ 5-25 til 5-27. Når granskingsberetning foreligger, skal tingretten etter § 5-27 annet ledd innkalle generalforsamlingen til behandling av denne. Det vil også være opp til generalforsamlingen å vurdere oppfølgning av beretningen, for eksempel i form av erstatningssøksmål eller lignende.

2.     Det er særlig to momenter som kan tilsi at endelig oppløsning ikke bør kunne vedtas før granskingen er avsluttet. For det første er det slik at dersom selskapet oppløses før granskingen er avsluttet, vil § 5-27 annet ledd ikke kunne oppfylles etter sin ordlyd. Dette følger av at et endelig oppløst selskap ikke vil ha noen generalforsamling. For det andre vil granskingen påføre selskapet kostnader, og et endelig avviklingsoppgjør kan ikke utarbeides så lenge disse kostnadene er usikre. Så vidt vi kan se, er det disse to forholdene som utgjør begrunnelsen for Foretaksregisterets og Nærings- og handelsdepartementets syn i de to sakene som er nevnt innledningsvis.

Lovavdelingen ser at det kan hevdes å være et motsetningsforhold mellom de to regelsettene, og at det ut fra gjeldende rett kan være usikkert hvordan dette forholdet skal håndteres. Lovavdelingen legger likevel til grunn et annet syn enn Foretaksregisteret og Nærings- og handelsdepartementet, idet vi mener at en pågående gransking ikke i seg selv vil være til hinder for å vedta endelig oppløsning og å slette selskapet i Foretaksregisteret.

3.     At § 5-27 annet ledd bestemmer at tingretten skal innkalle generalforsamlingen til behandling av granskingsberetningen, kan ikke i seg selv være avgjørende. Bestemmelsen tar åpenbart sikte på normaltilfellene, det vil si en situasjon hvor selskapet eksisterer når granskingen er avsluttet. Forarbeidene er tause om hva som gjelder dersom dette ikke er tilfelle, og man finner her ingen holdepunkter i noen retning for vurderingen av om selskapet vil være forhindret fra å oppløses mens gransking pågår. Etter vårt syn må kravet om generalforsamlingsbehandling forstås slik at aksjeeierne skal få informasjon om utfallet av granskingen og ha mulighet til å vurdere tiltak i lys av dette. Informasjonsformålet oppfylles allerede ved at tingretten skal sende granskingsberetningen til hver aksjeeier med kjent adresse etter § 5-27 annet ledd annet punktum, noe som her kan forstås som hver aksjeeier på tidspunktet for den endelige oppløsningen. Når det gjelder tiltak til oppfølgning av beretningen, vil vi trekke frem to forhold:

For det første antas det at det på den generalforsamlingen som er innkalt av tingretten til behandling av beretningen, ikke er adgang til å treffe beslutninger basert på granskingsberetningen, for eksempel om erstatningssøksmål, se Aarbakke m.fl.: Aksjeloven og allmennaksjeloven, kommentarutgave (2. utg., 2004) s. 428. Slike beslutninger må med andre ord treffes på en senere generalforsamling. Selv om loven skulle forstås slik at selskapet ikke kan oppløses før det er avholdt generalforsamling etter § 5-27 annet ledd, ville man dermed ikke ha noen sikkerhet for at generalforsamlingen ville kunne følge opp granskingsberetningen på en adekvat måte før oppløsningen.

For det andre vil aksjeeierne etter oppløsning selv kunne beslutte mange av de oppfølgningstiltak som er av særlig praktisk interesse. Det er lagt til grunn i Rt. 1995 s. 1809 at en aksjeeier har anledning til å fremme selskapets erstatningskrav etter at behandlingen av selskapets konkursbo er innstilt og selskapet er slettet fra Foretaksregisteret, se også Aarbakke m.fl. s. 915. Vi antar at en aksjeeier på samme måte vil kunne fremme erstatningskrav på bakgrunn av en granskingsberetning selv om selskapet er endelig oppløst. I en situasjon hvor selskapet er i ferd med å oppløses, vil beslutninger om selskapets videre virksomhet uansett være uten betydning, og det kan da ikke tillegges vekt at aksjeeierne etter endelig oppløsning vil være forhindret fra å følge opp granskingsberetningen ved slike beslutninger. Også straffbare forhold som avdekkes gjennom granskingen vil kunne følges opp etter at selskapet er endelig oppløst. Aksjeloven kapittel 19 krever ikke påtalebegjæring fra selskapet. Enhver aksjeeier vil kunne anmelde straffbare forhold, og påtalen vil være ubetinget offentlig etter straffeloven § 77.

4.     Et avviklingsoppgjør skal vise alle eiendeler og forpliktelser selskapet hadde på oppløsningstidspunktet og som har kommet til senere. En gransking vil påføre selskapet kostnader, og dette må fremgå av avviklingsoppgjøret. Vi kan imidlertid ikke se at et avviklingsoppgjør ikke skal kunne godkjennes alene av den grunn at granskingskostnadene ikke er kjent. Aksjeloven § 16-9 annet ledd omhandler blant annet uvisse forpliktelser, og vi legger til grunn at granskingskostnadene vil omfattes av denne bestemmelsen så lenge granskingen ikke er fullført. Det skal da avsettes et tilstrekkelig beløp til dekning av granskingskostnadene før utdeling kan foretas.

5.     Etter dette er Lovavdelingens syn at bestemmelsene om gransking ikke er til hinder for å gjennomføre en endelig oppløsning av selskapet mens granskingen pågår. Det kan likevel spørres om de ulemper en endelig oppløsning tross alt medfører for granskingen veies opp av hensyn som taler for å tillate oppløsning. Det er grunn til å peke på at adgangen til å kreve gransking er en sentral mindretallsrettighet. Dessuten får aksjelovens flertallskrav direkte betydning her. Gransking kan kreves dersom aksjeeiere som har minst en tidel av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen, støtter et forslag om gransking, jf. § 5‑25 annet ledd, mens et tilsvarende mindretall ikke er tilstrekkelig til å forhindre oppløsning. Etter § 16-1 treffes beslutning om oppløsning med flertall som for vedtektsendring, det vil si to tredeler så vel av de avgitte stemmer som av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen, jf. § 5-18 første ledd. Mindretallets rett til å kreve gransking vil kunne oppleves som illusorisk dersom flertallet møter kravet med å beslutte oppløsning av selskapet.

Dette må likevel veies mot det forhold at det må anses som en grunnleggende rettighet for eierne av et selskap å kunne avslutte selskapsforholdet når dette er ønskelig. Til dette vil vi dessuten peke på at lovgivningen oppstiller en rekke plikter for et selskap, som kan påføre selskapet kostnader. Dersom selskapets egenkapital er tapt, slik at selskapets drift er umulig og lovpålagte plikter ikke kan oppfylles, vil det være en lite heldig løsning å kreve at selskapet likevel skal fortsette. En gransking er ikke tidsbegrenset i loven, og vil kunne trekke betydelig ut i tid. Verken selskapet, minoritetsaksjeeierne eller kreditorene vil normalt være tjent med at selskapet pålegges å fortsette i denne tiden dersom det ikke er grunnlag for det. I den sammenheng nevner vi også § 3-5, jf. § 3-4 som i situasjoner der egenkapitalen er lavere enn forsvarlig, kan medføre en plikt til å oppløse selskapet.