§ 5-15 første ledd bokstav c: Beskatning av ansatte i EU-byråer Norge deltar i

Departementet har foretatt en fornyet vurdering av hvilke skattefritaksordninger som gjelder for nordmenn som er ansatt i EU-byråer. Nedenfor følger en ny redegjørelse for hvilke tilfeller det kan innrømmes skattefritak for nordmenn som er ansatt eller tidligere ansatt i slike byråer.

Det følger av skatteloven § 5-15 første ledd bokstav c at «lønn eller annen inntekt som er fritatt for skattlegging i medhold av gjensidig overenskomst inngått med hjemmel i lov om immunitet og privilegier for internasjonale organisasjoner mv», ikke regnes som inntekt.

Norge har fremforhandlet individuelle avtaler med EU om norsk deltakelse i en rekke av EUs byråer. Gjennom beslutninger i EØS-komiteen blir de enkelte forordningene vedrørende de byråene som Norge og de andre EØS/EFTA-landene skal delta i, innlemmet i EØS-avtalen med enkelte tilpasninger. Stortinget gir deretter sitt samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger, jf. de respektive stortingsproposisjonene om dette.

Forordningene og de enkelte tilpasningstekstene i EØS-komiteens beslutninger inneholder som regel en henvisning til at det skal innrømmes privilegier og immunitet i tråd med protokoll nr. 7 til EU-traktaten om den Europeiske Unions privilegier og immunitet (EUs privilegieprotokoll).

I en uttalelse 8. desember 2009 har departementet lagt til grunn at betingelsene for å innrømme slike skatteprivilegier i tråd med EUs privilegieprotokoll, er forskjellig i de ulike forordningene som etablerer det enkelte EU-byrå. Departementet skilte mellom forordninger og tilpasningstekster som innrømmer privilegier kun til «byrået» og forordninger og tilpasningstekster som innrømmer privilegier til «byrået og dets ansatte». I uttalelsen kom departementet til at det kun kan innrømmes skattefritak på lønn til ansatte tilknyttet det fåtall av EU-byråene Norge deltar i der sistnevnte formulering er benyttet.

Departementet har etter en ny vurdering kommet til at det kan innrømmes skattefritak i tråd med EUs privilegieprotokoll til ansatte i alle EU-byråer som er innlemmet i EØS-avtalen, dersom tilpasningsteksten i EØS-komiteens beslutning inneholder en henvisning til at det skal innrømmes privilegier og immunitet i tråd med EUs privilegieprotokoll. Dette gjelder selv om forordningen med tilpasningstekst ikke uttrykkelig nevner byråets ansatte. Departementet legger i sin vurdering særlig vekt på at formålet med å innrømme privilegier og immunitet i tråd med EUs privilegieprotokoll i disse avtalene, er å sikre likebehandling av ansatte i det enkelte EU-byrå.

Det er en forutsetning for skattefritak at det gjelder et ansettelsesforhold ved et EU-byrå som er gitt skatteprivilegier etter EUs privilegieprotokoll og at det betales såkalt unionsskatt til EU av inntekten. Skatteprivilegiene gjelder i utgangspunktet lønn, vederlag og andre honorarer som er betalt av EU-instansen under ansettelsesforholdet. Pensjonsutbetalinger fra EU til tidligere ansatte ved slike EU-byråer kan også være underlagt visse skatteprivilegier på nærmere vilkår.

En skattyter som påberoper seg skattefritak for lønn mv. fra et EU-byrå, må fremlegge dokumentasjon som viser at hen har vært ansatt i byrået og at hen er omfattet av det skattefritaket for lønn mv. som gjelder for vedkommende EU-byrå. Dersom skattefritaket bare gjelder for visse stillinger i EU-byrået, må skattyter dokumentere at hen har vært ansatt i en slik stilling.

Med hilsen
Martin Børresen e.f.
avdelingsdirektør

 

Mariken Solberg
rådgiver