§ 5 - Helligdagsloven og utendørs salg fra tilstøtende arealer
Tolkningsuttalelse | Dato: 29.01.2008 | Justis- og beredskapsdepartementet
Opprinnelig utgitt av: Justis- og politidepartementet
Tolkningsuttalelse fra lovavdelingen
Saksnummer: 200607554 EP HCH/BS | Dato: 10.01.2007 |
Helligdagsloven og utendørs salg fra tilstøtende arealer
Vi viser til brev 9. oktober 2006 fra Kultur- og kirkedepartementet. I brevet bes det om Lovavdelingens uttalelse om hvorvidt lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (heretter kalt helligdagsloven) er til hinder for at faste utsalgssteder på helligdager flytter deler av varesortimentet ut fra salgslokalene til et tilstøtende areal og driver salgsvirksomhet derfra. Henvendelsen reiser spørsmål om tolkingen av begrepet ”faste utsalgssteder” i helligdagsloven § 5 første ledd første punktum og er foranlediget av en henvendelse til Kultur- og kirkedepartementet fra Automobilbransjens Forening med spørsmål om det vil være i strid med helligdagsloven at en bilforhandler inviterer publikum til grillfest med familieaktiviteter, konkurranser og bilhandel på parkeringsplassen ved forretningen på en søndag.
I henvendelsen fra Kultur- og kirkedepartementet er det vist til at Automobilbransjens forening har pekt på tilfeller hvor varer blir flyttet fra salgslokalene for salg fra en tilstøtende parkeringsplass. For ordens skyld vises det til at det i brevet fra Automobilbransjens forening ikke er tale om salg, men om presentasjon av biler. Vi tilføyer at Lovavdelingen i lys av en tidligere uttalelse 16. desember 2003 om åpningstidsbestemmelsene ikke kan se at skillet mellom salg og visning har noen betydning dersom utsalgsstedet har som sin alminnelige virksomhet å selge varer. Problemstillingen i det følgende er imidlertid om virksomheten kan anses å skje fra et ”fast utsalgssted” i lovens forstand. For enkelhets skyld brukes i det følgende betegnelsen ”salg” om den næringsdrivendes virksomhet.
Helligdagsloven § 5 første ledd første punktum slår fast at ”[p]å helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt”. Annet ledd inneholder en rekke unntak fra denne hovedregelen. Ingen av unntakene synes aktuelle for en forretning som driver salg fra tilstøtende arealer på en helligdag.
Som nevnt i vår uttalelse 16. desember 2003 har åpningstidsbestemmelsene i helligdagsloven en lang forhistorie. Den tidligere åpningstidsloven 26. juni 1998 nr. 43 ble opphevet ved lov 15. mars 2003 nr. 16, og åpningstidsbestemmelsene ble tatt inn i helligdagsloven. Også åpningstidsloven gjaldt ”salg av varer fra fast utsalgssted til forbrukere”, jf. lovens § 1. I Ot.prp. nr. 11 (2002-2003) heter det i punkt 6.1 (side 7) at det ikke ble tatt sikte på å endre definisjonen av ”fast utsalgssted” eller unntakene fra åpningstidsbestemmelsene når disse ble tatt inn i helligdagsloven. Når det gjelder åpningstidsloven av 1998, går det frem av Ot.prp. nr. 75 (1996-97) at hensikten med å benytte uttrykket ”fast utsalgssted” bl.a. var å lovfeste praksis etter den tidligere åpningstidsloven av 1985 og lov 25. juli 1913 nr. 5 om lukningstid for utsalgssteder. Som vi la til grunn i den nevnte uttalelsen 16. desember 2003, synes det etter dette relevant å legge vekt på praksis etter de eldre lovene ved tolkingen av helligdagsloven § 5.
Lovens ordlyd ”faste utsalgssteder” sammenholdt med ”holde stengt” i § 5 første ledd første punktum tilsier i utgangspunktet at det må være tale om en forretning eller butikk (et lokale) som over en viss tid driver med salg av varer. I Ot.prp. nr. 11 (2002-2003) kapittel 6.1 uttales følgende om lovens begrep ”faste utsalgssteder”:
”Lova regulerer sal frå fast utsalsstad. Ein utsalsstad i lovas forstand må vere eit lokale som kan stengjast eller låsast. Handkjerre, kasse, koffert, visse slags telt, utandørs automat osv. er ikkje utsalsstad i lovas forstand.”
Etter Lovavdelingens syn stenger ikke lovens ordlyd og forarbeider for at man kan se det tilstøtende areal som en del av det faste utsalgsstedet dersom det i realiteten er den samme virksomheten som utøves begge steder. Alternativt kan man se det slik at selv om begrepet ”fast utsalgssted” tolkes snevert, innebærer kravet om at utsalgsstedet skal holde ”stengt” en begrensning for salgsaktivitet som utøves i tilknytning til utsalgsstedet. En slik forståelse av loven støttes også av reelle hensyn. Å flytte virksomheten utendørs vil innebære en omgåelse av loven.
Formålet med helligdagsloven, slik det er angitt i loven § 1, er ”å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager”. Lovens bestemmelser om åpningstider på helligdager er et kompromiss mellom ”å kunne tilpasse åpningstiden til dei behov brukarane har” og ønsket om ”å verne om den alminnelige fred på søndagar og andre helgedagar ved å setje grenser for den kommersielle aktiviteten på desse dagane”, jf. Ot.prp. nr. 11 (2002-2003) s. 1. Ut fra en slik beskrivelse finner vi liten grunn til å skille mellom salg av varer hvor salget skjer fra et fast utsalgslokale og tilfeller hvor den samme virksomheten skjer fra et utendørsareal. Om det er tale om samme type virksomhet eller annen virksomhet må imidlertid vurderes konkret. I den forbindelse kan det vises til brev 28. september 1999 fra Barne- og familiedepartementet til fylkesmannen i Hedmark hvor det gis uttrykk for synspunkter som vi i hovedsak kan slutte oss til, og som etter vårt syn også har relvans for salg fra tilstøtende arealer utendørs. I brevet uttaler departementet seg om bodsalg som foregår i tilknytning til et fast utsalgssted:
”Grensetilfeller kan oppstå dersom bodsalget skjer i umiddelbar tilknytning til, og drives av et fast utsalgssted. I hvilken grad et slikt bodsalg må anses som salg fra utsalgsstedet må bero på en konkret vurdering.
I en slik vurdering vil det være naturlig å se på i hvilken grad driften av salgsboden er avhengig av det faste utsalgsstedet For eksempel i hvilken grad personalet i salgsboden er det samme som i det faste utsalgsstedet, i hvilken grad det faste utsalgsstedet fungerer som lager for salgsboden, i hvilken grad personalet i salgsboden henter vekslepenger og annet som er nødvendig for driften av salgsboden i det faste utsalgsstedet mv.”
Også hensynet til arbeidervern ligger til grunn for begrensninger av åpningstiden til utsalgssteder. Dette hensynet taler for at bestemmelsene om åpningstid gjelder for alle utsalgssteder, uavhengig av hva slags virksomhet som drives der, i den grad virksomheten krever at de ansatte ved utsalgsstedet er til stede.
Etter dette er vi kommet til at helligdagsloven § 5 første ledd første punktum er til hinder for at utsalgssteder som har som sin alminnelige virksomhet å selge varer til forbrukere, holdes åpent på helligdager på den måten at virksomheten og en del av varesortimentet flyttes ut til tilstøtende arealer. Dette gjelder uavhengig av om det selges varer eller tas imot bestillinger.