§ 42 - Iverksettelse av enkeltvedtak under fornyet behandling av klagesak
Tolkningsuttalelse | Dato: 24.06.2010 | Justis- og beredskapsdepartementet
Opprinnelig utgitt av: Justis- og politidepartementet
Tolkningsuttalelse fra lovavdelingen
Mottaker:
Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Vår referanse:
201006105 EO KG/GUH
Saksnr. 201006105 EO KG/GUH
Dato: 04.06.2010
Iverksettelse av enkeltvedtak under fornyet behandling av klagesak
Vi viser til brev 28. april 2010 fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal med anmodning om Lovavdelingens vurdering av et spørsmål om iverksettelse av enkeltvedtak som er under klagebehandling. Mer konkret spørres det om hvilken adgang det er til å iverksette underinstansens vedtak i et tilfelle hvor klageinstansens opprinnelige vedtak har blitt opphevet og er under ny behandling hos klageinstansen. I det følgende vil vi vurdere denne problemstillingen på generell basis, og går ikke inn på den konkrete saken som fylkesmannens henvendelse hit er foranlediget av.
Utgangspunktet i norsk forvaltningsrett er at et enkeltvedtak kan iverksettes så snart det er gyldig fattet. Dette gjelder selv om vedtaket blir påklaget, jf. bl.a. Forvaltningskomiteens innstilling 13. mars 1958 s. 286–288 og Woxholth, Forvaltningsloven med kommentarer (4. utg. 2006) s. 610. Etter forvaltningsloven § 42 kan imidlertid det organet som fattet vedtaket (”underinstansen”), klageinstansen for dette organets vedtak eller et annet overordnet forvaltningsorgan beslutte at underinstansens vedtak ikke skal iverksettes før klagefristen beregnet etter § 29 er utløpt eller klage på vedtaket er avgjort (dvs. at klage eller klageadgang gis ”oppsettende virkning”). Dersom det ikke besluttes slik utsatt iverksettelse, vil underinstansens vedtak i utgangspunktet kunne settes i verk. Vi kan ikke se at dette stiller seg annerledes selv om klageinstansens vedtak er opphevet, dersom underinstansens vedtak – det vedtaket som settes i verk – står ved lag, slik det forholder seg i denne aktuelle saken der klageinstansen stadfestet underinstansens vedtak.
Unntak fra disse generelle utgangspunktene kan tenkes fastsatt i eller i medhold av spesiallovgivningen, jf. eksempelvis tjenestemannsloven § 19 nr. 3 og mineralloven § 17 sjette ledd, der det er bestemt at klage i visse tilfeller automatisk har oppsettende virkning. Henvendelsen hit gir ikke foranledning til å gå inn på om det gjelder slike særlige regler i det konkrete tilfellet henvendelsen gjelder.
En part som ved underinstansens vedtak har fått tillatelse til å gjennomføre et bestemt tiltak, vil altså normalt ha adgang til å starte opp med tiltaket mens en klage på vedtaket er til behandling. Fører klagesaken til at den opprinnelige tillatelsen blir trukket tilbake eller endret, vil det etter omstendighetene kunne bli spørsmål om å reversere virkningen av tiltak som allerede er utført i medhold av tillatelsen. Slike allerede utførte tiltak vil neppe anses som rettstridige fra partens side så lenge de ligger innenfor rammene av en forsvarlig tolkning av underinstansens vedtak. Det kan tenkes unntak fra dette der parten på en klanderverdig måte har bidratt til at førsteinstansen har fattet et ugyldig vedtak som blir opphevet først etter iverksettelsen, se bl.a. Eckhoff/Smith, Forvaltningsrett (9. utg. 2010) s. 503.