§ 38 -  Kontantløs betaling for parkering - finansavtaleloven § 38 tredje ledd

Saksnr. 201005585 EP HCH/LVM
Dato: 18.10.2010

 

Kontantløs betaling for parkering – finansavtaleloven § 38 tredje ledd

Vi viser til brev 15. april 2010 fra Finansdepartementet der det anmodes om en vurdering av lovligheten av en skissert ordning med kontantløs betaling for parkering i Trondheim. Bakgrunnen for saken er at Trondheim parkering KF ønsker å skifte ut kommunens parkeringsautomater for gateparkering med automater som kun gir mulighet til å betale med kort.

Finansavtaleloven § 38 er en generell regel om oppgjørsmåten for pengekrav som gjelder der annet ikke er fastsatt i eller i medhold av lov uavhengig av om forholdet faller inn under lovens virkeområde slik det er beskrevet i § 1. Problemstillingen er, som Finansdepartementet skriver:

«Det følger av finansavtaleloven § 38 tredje ledd at en forbruker alltid har rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler, og spørsmålet i denne saken er bl.a. i hvilken grad dette utgangspunktet kan fravikes.»

Finansavtaleloven § 38 kan ikke fravikes ved avtale til skade for en forbruker, jf. § 2 første ledd. Slik vi ser det, vil finansavtaleloven § 38 tredje ledd derfor være til hinder for at det etableres en slik ordning som skissert.

Trondheim parkering KF anfører i sitt brev 5. februar 2010 til Finansdepartementet at «[b]etingelsene for å bruke parkeringsplassen er kunngjort på automaten, og bilfører aksepterer vilkårene i det plassen betales for – inngår en avtale i juridisk forstand». Til denne anførselen bemerker vi at det kan synes som om den forskriften Trondheim Parkering KF viser til, foreskriver at betalingsplikten oppstår idet kjøretøyet hensettes. Videre er jo spørsmålet hvordan kunden skal kunne betale.

Vi antar at det ikke følger av finansavtaleloven § 38 at parkeringsautomaten nødvendigvis må akseptere betaling med kontanter, men går ikke nærmere inn på hvilke muligheter for kontant betaling som det eventuelt må legges til rette for i stedet.

Lovavdelingen vil for øvrig bemerke at i en monopolliknende situasjon, og særlig der kommunen er tjenesteyter, vil det å forhindre forbrukere som ønsker å betale med kontanter fra å parkere på alle kommunale parkeringsplasser, også kunne være problematisk i forhold til avtalerettslige og forvaltningsrettslige prinsipper.