§ 32-8 første ledd bokstav f, jf. byggesaksforskriften (SAK10) § 16-1 første ledd bokstav h - Svar på henvendelse om overtredelsesgebyr

Vi viser til deres e-post som er datert 20. september 2021. Henvendelsen ble oversendt til oss fra Direktoratet for byggkvalitet i brev datert 15. oktober 2021.

I e-posten stiller dere spørsmål om overtredelsesgebyr etter plan- og bygningsloven (pbl.) § 32-8 første ledd bokstav f, jf. byggesaksforskriften (SAK10) § 16-1 første ledd bokstav h, om uriktige og villedende opplysninger, og hvem og hva som kan omfattes av denne. Vi vil besvare spørsmålene i den rekkefølgen de er stilt.

Vi nevner innledningsvis at vårt svar gis på generelt grunnlag.

Departementets svar

1. Omfatter bestemmelsen kun opplysninger som gis i for eksempel søknad om byggetillatelse, eller vil den også kunne omfatte opplysninger som gis i søknad om midlertidig brukstillatelse og ferdigattest?

Det følger av ordlyden i pbl. § 32-8 første ledd bokstav f, jf. SAK10 § 16-1 første ledd bokstav h at den som "gir uriktige eller villedende opplysninger til plan- og bygningsmyndighetene" kan ilegges overtredelsesgebyr.

Bestemmelsen er ikke begrenset til å kun gjelde søknader om byggetillatelse. Slik bestemmelsen er utformet, vil den også gjelde uriktige eller villedende opplysninger som gis i søknad om midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest.

2. Vil ansvarlig søker kunne omfattes av bestemmelsen ved for eksempel å inngi uriktige opplysninger, eller er det kun ved for eksempel forfalskning?

I følge veiledningen^[1] til bestemmelsen kan bokstav h medføre overtredelsesgebyr for feil i dokumentasjonen og villedende opplysninger. Dette omfatter i utgangspunktet tilfeller der det er gitt uriktige opplysninger og der det aktuelle dokumentet har et uriktig innhold. En ansvarlig søker som gir uriktige opplysninger vil dermed i utgangspunktet falle inn under handlingsalternativet i bestemmelsen.

Det er likevel en forutsetning for å ilegge overtredelsesgebyr at handlingen bærer preg av svikaktighet eller grove feil. Bestemmelsen stiller krav om at det foreligger forsett eller uaktsomhet. Bestemmelsen er ment å brukes der det gis uriktige eller villedende opplysninger som enten gjelder alvorlige forhold, eller hvor overtrederen burde vite at dokumentasjonen er uriktig. Det er altså ikke meningen å ramme misforståelser, skrivefeil og lignende.

I følge ordlyden i SAK10 § 16-1 første ledd bokstav h nr. 3, vil forfalskning av underskrift eller dokumentasjon være et forhold som omfattes av bestemmelsen, og et særlig alvorlig brudd på regelverket. Forfalskning av dokumentasjon og underskrifter er også straffbart etter straffeloven. I slike tilfeller skal påtalemyndigheten varsles, jf. § 16-3. Når påtalemyndigheten er varslet, bør bygningsmyndighetene avvente med å forfølge forholdet til påtalemyndighetens posisjon er avklart.

3. I veiledningen til bestemmelsen fremgår det at unnlatelser fra for eksempel ansvarlig prosjekterende kan rammes. I juridisk litteratur (Pedersen m.fl, Plan‐ og bygningsrett del 2 kap. 36., pkt. 4) fremgår det imidlertid at «unnlatelse av å gi opplysning rammes ikke». I hvilke tilfeller vil dere si at eventuelle unnlatelser i så fall kan rammes?

Grensedragningen mellom hva som er en uriktig opplysning og unnlatelse av å gi en opplysning kan nok i noen tilfeller være vanskelig. Etter vårt syn vil "uriktige opplysninger" i utgangspunktet også omfatte situasjoner der det gis eksplisitte opplysninger i et søknadsskjema som ikke er riktige. For eksempel hvis en ansvarlig søker opplyser om at det kun gjenstår mindre vesentlig arbeid ved søknad om midlertidig brukstillatelse, vel vitende om at det gjenstår betydelige arbeider. Et slikt tilfelle vil etter vårt syn falle inn under handlingsalternativet i pbl. § 32-8 første ledd bokstav f, jf. SAK10 § 16-1 første ledd bokstav h. Det blir da et spørsmål om det er tilstrekkelig bevis for at skyldkravet er oppfylt. Med unnlatelser menes tilfeller der den ansvarlige unnlater å gi/opplyse om relevante opplysninger.

Det fremgår av veiledningen til DiBK at bestemmelsen i SAK10 § 16-1 første ledd bokstav h at både "handlinger eller unnlatelser" fra ansvarlig prosjekterende, kontrollerende og utførende kan rammes av bestemmelsen. Den aktuelle teksten i veiledningen tilsvarer teksten i høringsnotatet til SAK10 av 23. juni 2009.^[2]

På bakgrunn av høringsnotatet fra 2009 og veiledningen til bestemmelsen fremstår det som departementet har ment at også unnlatelser skal omfattes. Slik ordlyden i loven og forskriften er utformet er det imidlertid klare holdepunkter for at bestemmelsen må forstås slik at det kun er aktiv handling, med andre ord der det "gis" uriktige eller villedende opplysninger, som skal rammes av bestemmelsen.

Vi viser til pbl. § 22-4 om overtredelsesgebyr for brudd på reglene om sentral godkjenning for ansvarsrett, der det fremgår eksplisitt av bestemmelsen at også unnlatelse av å gi opplysninger rammes. I følge pbl. § 22-4 første ledd bokstav a kan departementet ilegge overtredelsesgebyr til foretak som "forsettlig eller uaktsomt gir uriktige eller villedende opplysninger, eller unnlater å gi nødvendige opplysninger, i forbindelse med søknad om sentral godkjenning eller tilsyn med sentralt godkjent foretak,…". Etter vår vurdering taler utformingen av denne bestemmelsen for at det må fremgå av lovteksten dersom også unnlatelser skal rammes.

Dette standpunktet støttes også av O.J. Pedersen m.fl^[3], som skriver at pbl. § 32-8 første ledd bokstav f, jf. SAK10 § 16-1 første ledd bokstav h, ikke kan tolkes slik at unnlatelse av å gi opplysninger rammes. Det vises til at den sanksjonerte handlingen er "å gi" opplysninger, og at unnlatelser dermed ikke faller inn under bestemmelsen.

Legalitetsprinsippet^[4] og klarhetskravet på strafferettens område taler også for at unnlatelser må nevnes eksplisitt i bestemmelsen, dersom det var meningen å også sanksjonere unnlatelser. I NOU 2003: 15^[5] kapittel 12.3.1 oppsummerte Sanksjonsutvalget innholdet i klarhetskravet slik:

 «Klarhetskravet innebærer at det må fremgå tydelig i loven hvilke handlinger eller unnlatelser som kan føre til en sanksjon ved overtredelse og hvilken personkrets, eventuelt foretak, som det kan reageres mot.»

Departementet legger etter dette til grunn at unnlatelse av å gi opplysninger ikke omfattes av pbl. § 32-8 første ledd bokstav f, jf. SAK10 § 16-1 første ledd bokstav h. Departementet vil på bakgrunn av dette sørge for nødvendige endringer i veiledningsteksten.

4. Vil unnlatelse av å oppgi mangler ved tiltaket eller gjenstående arbeider i søknad om midlertidig brukstillatelse rammes av bestemmelsen? Eller vil det kun være feilaktige opplysninger, som faktisk oppgis, som rammes?

Se svaret på spørsmål 3.

 

Kopi

Direktoratet for byggkvalitet

 

^[1] Se Direktoratet for byggkvalitet sin veiledning her: § 16-1. Forhold som kan medføre - Direktoratet for byggkvalitet (dibk.no)

^[2] https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/krd/vedlegg/boby/horinger/horing---forslag-til-forskrifter-til-ny-plan--og-bygningslov-byggesaksdelen.pdf

^[3] O.J. Pedersen m.fl., Plan- og bygningsrett, 3. utgave (2018), s. 688-689.

^[4] Legalitetsprinsippet innebærer at det offentlige må ha hjemmel i lov for å gjøre inngrep i borgerens rettsforhold.

^[5] Fra bot til bedring— Et mer nyansert og effektivt sanksjonssystem med mindre bruk av straff. Sanksjonsutvalget ble opprettet ved kongelig resolusjon 26. januar 2001. Etter mandatet skulle utvalget foreta en ”grunnleggende gjennomtenkning av hvordan det bør reageres mot lovbrudd” og ”utrede hvilke sanksjoner som etter omstendighetene kan være mer effektive enn straff”.