§ 32 - Om tidspunktet for å få innløse en festetomt

Saksnummer: 2004/00848 EP ATO

Dato: 01.12.2004

 

Om tidspunktet for å få innløse en festetomt

I sitt brev til Justisdepartementet 4. november 2004 stiller Norges Hytteforbund spørsmål om når lov om tomtefeste § 32 første ledd gir rett til innløsning, slik bestemmelsen lyder etter endring ved lov 2. juli 2004 nr. 63 om endringer i lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste mv.

Etter § 32 første ledd kan festeren få innløst en festetomt ”når det er gått 30 år av festetida ... og seinare kvar gong det er gått 10 nye år, eller når festetida er ute”. Etter den endrede § 36 første ledd må festeren skriftlig sette frem et slikt krav overfor bortfesteren ”seinast eitt år før innløysingstida er inne”.

Etter overgangsforskriften (forskrift 15. oktober 2004 nr. 1338 om overgangsreglar ved ikraftsetjing av lov 2. juli 2004 nr. 63 om endringer i lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste mv.) § 1 vil de nevnte endringene ”gjelde der krav om innløysing eller lenging fremjast på grunnlag av at innløysingstida er inne eller festetida er ute 1. januar 2006 eller seinare”.

Det fremgår etter vår vurdering klart av ordlyden i § 32 første ledd – også sett i sammenheng med § 36 første ledd – at festeren kan kreve å få innløst en festetomt når det er gått 30 år av festetiden, dessuten senere hver gang det er gått 10 nye år, og senest når festetiden går ut. Forutsetningen er at vilkårene for innløsning for øvrig også foreligger, herunder at fristregelen i § 36 første ledd, jf. andre ledd er overholdt. Innløsningsrett etter § 32 første ledd har festeren ikke uten at kravet er knyttet til de tidspunktene som er presist angitt. Det kan altså ikke kreves innløsning når som helst etter at det er gått 30 år av festetiden.

I en overgangsfase på 10 år innbærer dette at man vil se en viss ulik behandling av ulike kontrakter, sett i forhold til deres innbyrdes alder.

Vi tilføyer at uansett den innbyrdes ulike behandlingen i en overgangsfase, vil hver enkelt fester med innløsningsrett være bedre stilt enn etter rettstilstanden slik den var frem til 1. november 2004. I en slik situasjon må den innbyrdes ulike behandlingen man har i en overgangsfase nå, bli vurdert opp mot de både kortvarige og til dels varige komplikasjoner som kunne oppstått hvis en annen overgangsordning hadde blitt lov- eller forskriftsfestet.