§ 30-5 Departementet besvarer henvendelse om camping på privat grunn
Tolkningsuttalelse | Dato: 25.11.2021 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Mottaker:
Privatperson
Vår referanse:
21/5812-2
Vi viser til din henvendelse av 11. november 2021 med spørsmål om regler for camping på privat grunn, samt hva som definerer en campingplass.
Vi gjør oppmerksom på at uttalelsen gis ut fra en generell vurdering av tolkningsspørsmålet som er reist, og at vi med dette ikke tar standpunkt til løsningen av en konkret sak.
Departementets svar
Du spør om hva som definerer en campingplass, herunder hvor mange utleieenheter som kreves for å bli vurdert som en campingplass.
Hva som er en campingplass er ikke definert i plan- og bygningsloven
Plan- og bygningsloven (pbl.) inneholder ikke en definisjon eller nærmere angivelse av hva som er en campingplass, utover at kommunen kan regulere områder til campingplass/fritidsformål. Om et område er å anse som en campingplass, avhenger derfor av hva det aktuelle arealet er regulert til. Campingplass inngår i underformålet «fritids- og turistformål» under hovedformålet «Bebyggelse og anlegg», jf. pbl. § 11-7 annet ledd nr. 1. Dersom kommunen benytter dette formålet i kommuneplanens arealdel, vil eventuell campingvirksomhet med plassering av campingvogner og bobiler være i samsvar med formålet. Det kan imidlertid være nødvendig å utarbeide reguleringsplan før en campingplass etableres.
Arealplaner har i utgangspunktet ikke bindende virkning for midlertidige tiltak
Arealplaner har i utgangspunktet ikke bindende virkning for midlertidige tiltak som skal plasseres i inntil 2 år, med mindre planen uttrykkelig forbyr tiltaket. Eksempel på dette kan være planbestemmelser som angir forbud mot spesifiserte midlertidige tiltak som plassering av campingvogner eller lignende innenfor et område, for eksempel strandsonen. I slike tilfeller vil det være nødvendig å søke om dispensasjon fra planen i forkant.
Midlertidig plassering av campingvogner og bobiler kan på visse vilkår være unntatt krav om søknad og tillatelse
Når det gjelder selve plasseringen av bobiler og campingvogner, reguleres dette av byggesaksdelen av plan- og bygningsloven, jf. pbl. § 20-1 første ledd bokstav j. I utgangspunktet kan bobiler og campingvogner plasseres uten krav om søknad og tillatelse dersom de ikke skal stå lengre enn 2 måneder, jf. § 20-5 tredje ledd siste punktum. Skal de plasseres for et lengre tidsrom enn 2 måneder, kreves det tillatelse fra kommunen. Tilsvarende gjelder dersom plasseringen av innretningene skjer år etter år på samme eiendom.
Det fremgår av byggesaksforskriften (SAK10) § 4-2 annet ledd at pbl. § 30-5 gjelder tilsvarende ved plassering av campingvogn på bebygd bolig- eller fritidseiendom. Campingvognen må derfor uansett ikke plasseres slik at den hindrer allmenn ferdsel eller friluftsliv, eller på annen måte fører til vesentlig ulempe for omgivelsene. Videre gjelder bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven så langt de passer.
Bruk av private hager til utleie av telt- og bobilplass må avklares med den enkelte kommune
Som det følger av det ovennevnte, har kommunene som planmyndighet betydelig frihet til å styre arealbruken. Det er derfor nødvendig å ta kontakt med den enkelte kommune for å avklare hvorvidt utleie av telt- og bobilplass i private hager er i tråd med arealplan, eller om dette krever dispensasjon.
Vi gjør for ordens skyld også oppmerksom på at virksomheten du beskriver kan utløse behov for å innhente tillatelser fra andre myndigheter, deriblant helsemyndigheter, vegmyndigheter og forurensningsmyndigheter.