§§ 3 og 4: Endringer i reglene for eiendomsskatt på verk og bruk

Vi viser til møte 12. desember 2017, og e-poster av hhv. 6. og  13. desember 2017 fra KS vedrørende endringer i reglene for eiendomsskatt på verk og bruk.

I desember 2017 ble det vedtatt nye regler for eiendomsbeskatning av verk og bruk. Forarbeidene er Prop. 1 LS (2017-2018) og Innst. 4 L (2017-2018). Etter de nye reglene skal produksjonsutstyr og –installasjoner ikke inngå i eiendomsskattegrunnlaget, fra og med 2019. I Prop. 1 LS (2017-2018) har departementet uttalt: «Departementet legger til grunn at begrepet vil omfatte vesentlige deler av store industrianlegg, og at det for slike anlegg hovedsakelig vil være bygninger og grunnarelaer som blir igjen i eiendomsskattegrunnlaget.»

Endringene innebærer også at kategorien verk og bruk opphører. Eiendommer som i dag hører inn under denne kategorien skal, fra og med 2019 anses som næringseiendom og følge eiendomsskattereglene for slik eiendom. Eiendomsskatte­grunnlaget for disse eiendommene vil i hovedsak bestå av bygninger og tomt.

Det følger av en overgangsregel til eigedomsskattelova §§ 3 og 4 at det eiendomsskattegrunnlaget som faller bort med de nye reglene skal fases ut gradvis. Det skal beregnes et særskilt eiendomsskattegrunnlag som trappes ned med en sjuendedel hvert år i overgangsperioden. Overgangsregelen lyder:

«Kommunar som i skatteåret 2018 skreiv ut eigedomsskatt på verk og bruk som frametter vert rekna som næringseigedom kan frå og med skatteåret 2019 til og med skatteåret 2024 skrive ut eigedomsskatt på eit særskilt fastsatt grunnlag. Det særskilte grunnlaget skal baserast på differansen mellom eigedomsskattegrunnlaget i 2018 og 2019 som er forårsaka av at produksjonsutstyr og -installasjonar ikkje skal reknast med i grunnlaget. Dette særskilte grunnlaget skal i 2019 vere lik seks sjudelar av differansen, og reduserast med ein sjudel kvart påfølgjande år. Skattesatsen ved slik avtrappa utskriving kan ikkje vere høgare enn den som blei nytta for dei same eigedomane for skatteåret 2018.»

Det særskilte grunnlaget er differansen mellom grunnlaget for 2018 og grunnlaget for 2019. Med «eigedomsskattegrunnlaget i 2018 og 2019» menes de grunnlagene som faktisk er benyttet ved utskrivingen av eiendomsskatt for hhv. skatteårene 2018 og 2019. Ettersom de nye reglene skal tre i kraft med virkning fra og med skatteåret 2019, vil taksten for 2019 være fastsatt etter de nye reglene. Det vil si at den ikke skal omfatte produksjonsutstyr og –installasjoner. Det er bare differansen mellom grunnlagene som skal nedtrappes i overgangsperioden.

Det er et spørsmål om hvilket verdinivå takseringen for 2019 skal baseres på. Etter eigedomsskattelova § 8 A-3 annet ledd første punktum skal alminnelig taksering i kommunen skje hvert tiende år. Takstene skal i utgangspunktet ligge fast i tiårsperioden. Når det kommer nye eiendommer til i løpet av tiårsperioden (ved utbygging eller ved overgang til et mer omfattende utskrivingsalternativ), skal takseringen av disse baseres på verdinivået ved siste alminnelige taksering. Dette prinsippet må etter departementets oppfatning også gjelde ved retaksering i forbindelse med innføring av nye avgrensnings- og verdsettelesregler. Det vi si at også 2019-taksten  må baseres på verdinivået fra siste alminnelige taksering i kommunen.

Det følger av § 8 A-3 annet ledd annet punktum at kommunestyret kan avgjøre at ny taksering skal skjefør (eller etter at) det har gått ti år dersom det foreligger «særlege tilhøve». Ved enkelte tidligere regelendringer som gjaldt innføring av nye utskrivingsalternativer, har departementet lagt til grunn at endringene utgjør slike «særlege tilhøve». Det vises for eksempel til innføringen av adgang til utskriving av eiendomsskatt på annen næringeseiendom, jf. Prop. 1 LS (2010-2011), punkt 14.5.2, hvor det er uttalt følgende:

«Innføring av to nye utskrivningsalternativer for næringseiendom er etter departementets syn et "særegent forhold", jf. byskatteloven § 4 første ledd, første punktum. Dette innebærer at kommunene kan gjennomføre en alminnelig taksering av de eiendomsskattepliktige eiendommene selv om det er mindre enn 10 år siden forrige alminnelige taksering i kommunen. Alternativt kan takseringen begrenses til de eiendommer som ikke tidligere har vært taksert. En avgrenset taksering av de eiendommene som blir eiendomsskattepliktige som en følge av innføringen av nye utskrivningsalternativer, må være tilpasset det eksisterende takstnivået i kommunen.»

Et tilsvarende synspunkt ble lagt til grunn i Prop. 1 LS (2011-2012), punkt 20.4.2, i forbindelse med innføring av adgang til utskriving av eiendomsskatt på faste eiendommer i kommunen unntatt verk og bruk og annen næringseiendom.

Departementet legger til grunn at de samme prinsippene vil få anvendelse i forbindelse med den siste lovendringen.

Det fremgår av Prop. 1 LS (2017-2018) pkt 7.1.6 femte avsnitt at «[o]vergangsregelen som foreslås, innebærer at kommunen i overgangsperioden i tillegg til å skrive ut eiendomsskatt på grunnlaget fastsatt etter de nye reglene, kan fortsette å skrive ut eiendomsskatt på den delen av skattegrunnlaget som skal utgå, men med en stadig mindre andel av dette grunnlaget». Forslaget i proposisjonen innebar at kommunen måtte skrive ut eiendomsskatt på de aktuelle eiendommene i overgangsperioden for å kunne benytte overgangsregelen, jf. forslaget til overgangsregel i Prop. 1 LS (2017-2018).

I Finanskomiteens innstilling til Stortinget, jf. Innst. 4 L (2017-2018), punkt 7.1, er det uttalt at «[f]lertallet mener det klart bør fremgå av lovteksten at kommuner som ønsker å benytte seg av overgangsordningen, ikke skal behøve å utvide eiendomsskatten i kommunen til øvrige forretningseiendommer». Som følge av dette ble overgangsregelen endret. Dette medførte også at en formulering om at utskrivingen på det særskilte grunnlaget skulle skje «i tillegg til utskriving på eigedomsskattegrunnlaget som fastsatt etter § 4», ble tatt ut. Etter denne endringen kan det fremstå som uklart om kommunen vil ha anledning til å skrive ut eiendomsskatt på bygninger og grunnarealer i tidligere verk og bruk uten å skrive ut eiendomsskatt på næringseiendom generelt. Departementet forstår imidlertid intensjonen med endringen slik at det ikke skal være nødvendig for kommunene å utvide området for eiendomsskatten for å kunne benytte overgangsordningen. I tråd med denne intensjonen forstår departementet overgangsregelen slik at de aktuelle kommunene også kan skrive ut eiendomsskatt på bygninger og grunnarealer i tidligere verk og bruk i overgangsperioden selv om de ikke velger et utskrivingsalternativ som omfatter denne typen eiendom. Departementet vil vurdere om det her er behov for å fremme forslag om lovendring for å tydeliggjøre dette.

Det fremgår videre av overgangsregelen at «[s}kattesatsen ved slik avtrappa utskriving kan ikkje vere høgare enn den som blei nytta for dei same eigedomane for skatteåret 2018». Formuleringen «ved slik avtrappa utskriving» tilsier at forbudet mot å øke skattesatsen bare gjelder for det skattegrunnlaget som skal nedtrappes.

KS har stilt spørsmål om overgangsregelen vil gjelde for kommuner som slår seg sammen med virkning fra 2020. Etter overgangsregelen skal det særskilte grunnlaget fastsettes på basis av takstene for 2018 og 2019, og skattesatsene kan ikke økes i overgangsperioden med virkning for eiendomsskatten på det særskilte grunnlaget. Dette vil også gjelde ved kommunesammenslåing. Det medfører at dersom to kommuner, som har hatt ulik skattesats for verk og bruk slår seg sammen, må den nye kommunen operere med ulike skattesatser på de særskilte grunnlagene for overgangsregelen selv om den ellers har felles skattesats.

Det følger av eigedomsskattelova § 19 at skattyteren kan klage på den utskrevne eiendomsskatten. Eiendomsskatt skrevet ut på grunnlag av overgangsregelen vil også være omfattet av denne rettigheten. Departementet legger til grunn at det vil være anledning til å klage på beregningen av det særskilte grunnlaget. Dette må gjelde både hva angår fastsettelsen av 2018-grunnlaget og 2019-grunnlaget i beregningen.

Lovendringen vedrørende såkalte produksjonslinjer (matelinjer) fastsetter at disse inngår i kraftanlegget, og beskattes som del av dette. Hvor linjene både brukes til innmating av kraft til overføringsnettet og til overføring av kraft skal det foretas en forholdsmessig fordeling av verdien, basert på faktisk bruk. Den delen som brukes til innmating, verdsettes som del av kraftanlegget, mens den delen som brukes til overføring (fordeling) følger de ordinære reglene i eigedomsskattelova. Det fremgår av Prop. 1 LS (2017-2018) pkt. 7.2.6 (side 124) at «[f]ordelingen mellom innmating og overføring (fordeling) skal baseres på samme prinsipper som i grunnrenteskatten § 18-3 tredje ledd. Det legges opp til at disse opplysningene fastsettes i forbindelse med verdsettelsen av anlegget.»

De nye eiendomsskattereglene gjelder ikke for vannkraft, vindkraft, anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum, samt kraftnettet. Det vil si at slike anlegg fortsatt skal følge dagens regler for avgrensning av eiendomsskattegrunnlaget og verdsetting.

Når det gjelder petroleumsanleggene, er det for skatteformål allerede i dag nødvendig å skille mellom anlegg innenfor og utenfor særskattereglene for petroleum. Kommunen kan kreve opplysninger fra skattyter etter eigedomsskattelova § 31 første ledd. Det fremgår av eigedomsskattelova § 18 at «[s]kattekontoret skal gjeva eigedomsskattekontoret alle opplysningar det ligg inne med og som trengst til utskriving av eigedomsskatten.»

Regjeringspartiene og samarbeidspartiene ble i budsjettavtalen enige om følgende anmodningsforslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gis tilnærmet full kompensasjon til kommuner som får redusert eksisterende inntekter som følge av endringene oppad begrenset til 500 mill. kroner. Kompensasjonen gjelder ikke nyetablering etter 1. januar 2017 og bortfaller hvis virksomhetene nedlegges.»

I brev av 4. desember 2017 til Stortingets presidentskap har Finansministeren uttalt at «[d]ersom Stortinget vedtar det aktuelle anmodningsvedtaket i statsbudsjettet for 2018, vil regjeringen følge opp på ordinær måte og komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.»

En vil også måtte komme tilbake til hvordan en ordning for kompensasjon av kostnader til retaksering skal utformes.

Fristen for å skrive ut eiendomsskatt er 1. mars i skatteåret. Det innebærer at fristen for å skrive ut eiendomsskatt etter de nye reglene som trer i kraft skatteåret 2019 vil være 1. mars 2019.

KS har bedt om departementets vurdering av om det er grunn til å fastsette en senere utskrivingsfrist for 2019 for kommuner som berøres av de nye reglene, for eksempel til utgangen av juni måned. Departementet har foreløpig ikke vurdert dette. En slik fristutsettelse vil forutsette en lovendring.

Med hilsen

Ole Todal Jenssen  e.f.
lovrådgiver

                                                              Hallvard Wiesener Haga
                                                              seniorskattejurist