§ 3 og 4 - Henvendelse om innsyn i lydlogg

Henvendelse om innsyn i lydlogg

 

Det vises til brev 25. november 2011 fra brannsjefen i Skien kommune. I brevet bes det om en klargjøring av innsynsretten etter offentleglova i lydfiler fra lydlogger fra nødalarmsentraler og operative nødenheter.

Henvendelsen er foranlediget av en begjæring fra avisen Varden om innsyn i opptak av et nødanrop til 110-sentralen 110-Telemark om brann i Østre Porsgrunn kirke. I det følgende kommenterer vi spørsmålet om rett til innsyn i lydlogg fra 110-sentralen. Vi går ikke inn på tilsvarende spørsmål for opptak gjort av 112- og 113-sentraler eller av operative nødenheter, men ser i utgangspunktet ikke grunn til å tro at vurderingen ville bli annerledes for slike.  

Etter det opplyste kan lydloggen hos en 110-sentral inneholde lydfiler med opptak av samtaler mellom 110-sentralen og nødmelder, mellom 110-sentralen og de øvrige nødalarmsentralene, mellom 110-sentralen og operative nødenheter, og opptak av samtaler som er viderekoblet fra 110-sentralen til de øvrige nødalarmsentralene. Drøftelsen i det følgende vil gjelde for alle disse ulike typene opptak.

Offentleglova § 3 gir rett til innsyn i «[s]aksdokument, journalar og liknande register for organet» dersom ikke annet følger av lov eller i medhold av lov. 

Hva som utgjør et «saksdokument for organet» er regulert i offentleglova § 4. I § 4 første ledd defineres et «dokument» som «ei logisk avgrensa informasjonsmengd som er lagra på eit medium for seinare lesing, lytting, framsyning, overføring eller liknande». Det er neppe tvilsomt at en lydfil fra lydloggen til en 110-sentral er å regne som et «dokument». Det må også legges til grunn at en slik lydfil er et «saksdokument for organet» etter § 4 andre ledd. Lydfilene blir etter det opplyste opprettet av 110-sentralen, og de gjelder «ansvarsområdet eller verksemda» til sentralen. Etter dette legger vil til grunn at en lydfil fra lydloggen til en 110-sentral er å regne som et «saksdokument for organet» i offentleglovas forstand. Slike lydfiler omfattes derfor i utgangspunktet av innsynsretten etter offentleglova. 

Ethvert innsynskrav må gjelde en bestemt sak eller «i rimelig utstrekning» saker av bestemt art, jf. offentleglova § 28. Innsynskravet fra avisen Varden antas å gjelde en bestemt sak, siden avisen etter det opplyste etterspør en bestemt lydfil. 

En lydfil fra lydloggen til en 110-sentral kan være omfattet av ett eller flere av offentleglovas unntak fra innsynsretten. 

Etter offentleglova § 14 første ledd kan et organ gjøre unntak fra innsynsretten for dokumenter som «organet har utarbeidd for si eiga interne saksførbuing». I og med at det er nødalarmsentralen som tar opp samtalene, og opptak gjøres for videre saksbehandling i sentralen av den nødsituasjonen samtalen gjelder, må det antas at en lydfil er et «organinternt dokument». Det bemerkes at vi legger til grunn at 110-sentralen gjør opptak av viderekoblede samtaler for egen bruk. Dersom opptakene gjøres til bruk for 112- eller 113-sentralene, kan det være behov for en særskilt vurdering av forholdet til lovens krav om at opptakene må være gjort for organet «si eiga interne saksførbuing», jf. § 14 første ledd. 

Vi legger etter dette til grunn at offentleglova ikke gir en rett til innsyn i lydfiler fra lydloggen til 110-sentraler fordi disse er å regne som organinterne dokumenter etter offentleglova § 14. Kommunen har dermed heller ingen plikt til å gi innsyn i slike filer. Den må imidlertid vurdere om det skal utvises meroffentlighet, jf. nedenfor.   

Unntaket i § 14 kommer bare til anvendelse så lenge dokumentet er organinternt. Forutsetningen for at unntaksretten skal være i behold, er som hovedregel at dokumentet ikke er sendt ut av organet. For en redegjørelse for hva som utgjør ett og samme organ, vises det til Rettleiar til offentleglova punkt 7.2.2. 

Selv om kommunen ikke plikter å gi innsyn i lydfilene, kan den gi innsyn dersom lydfilene ikke inneholder taushetsbelagt informasjon. Det følger av offentleglova § 11 at organet bør gi innsyn dersom hensynet til offentlig innsyn veier tyngre enn behovet for unntak. Det skal altså foretas en interesseavveining av de hensyn som gjør seg gjeldende i det enkelte tilfelle. For mer om meroffentlighetsvurderingen, se Rettleiar til offentleglova kapittel 4.9.

Etter offentleglova § 13 skal det nektes innsyn i opplysninger som er omfattet av taushetsplikt i eller i medhold av lov. Skulle lydfilene inneholde taushetsbelagte opplysninger, kan det som nevnt ikke gis innsyn i disse, heller ikke etter regelen om meroffentlighet. 

Endelig nevnes at det kan være aktuelt med unntak fra innsyn for opplysninger i loggene etter noen av de innholdsbaserte unntakene i offentleglova §§ 17 flg. Vi går ikke nærmere inn på dette.  

Hvorvidt den samtalen eller det anropet som lydloggen inneholder, fant sted over et kryptert samband eller ikke, kan vi ikke se at har noen betydning for innsynsspørsmålet.