§§ 3-4, 3-6 og 3-11 - Legemiddelansvarsforeningens forsikringsplikt
Tolkningsuttalelse | Dato: 17.10.2003 | Justis- og beredskapsdepartementet
Opprinnelig utgitt av: Justis- og politidepartementet
Tolkningsuttalelse fra lovavdelingen
Mottaker:
Legemiddelansvarsforeningen
Vår referanse:
200301645 EP ATO
Saksnr. 200301645 EP ATO
Dato: 17.10.2003
Legemiddelansvarsforeningens forsikringsplikt
Vi viser til Legemiddelansvarsforeningens brev 6. oktober 2003, der foreningen gjør en oppsummering etter møtet 1. oktober 2003, og til oppfordringen avslutningsvis i brevet om å fremkomme med eventuelle kommentarer.
Justisdepartementet har følgende merknader til de enkelte punkter i brevet:
Til punkt 1: Vi har ikke merknader til oppsummeringens tre første setninger, men vi tilføyer at Justisdepartementet i møtet fremholdt at man må ha en forsikringsdekning hvor forsikringen ikke kan avbrytes når en mer vesentlig serieskade er i gang. Man kan altså ikke ha en ordning hvor forsikringsselskapene etter konstateringen av en slik serieskade, med viten om store fremtidige kostnader, kan trekke seg ut. Dette må tas i betraktning når man konkret skal foreta grensedragningen mellom serieskader som må omfattes av forsikringsdekningen og serieskader som kan tilordnes til senere forsikringsperioder.
…
Til punkt 2: Vi uttalte at § 3‑4 første ledd femte punktum ‑ etter vår vurdering ‑ ikke åpner for å stille mindre strenge krav til hva som må dekkes ved begrenset forsikring pluss garanti enn til hva som kreves dekket ved forsikring alene. Man kan ikke få samtykke fra Kongen til en lavere dekning. Men vi ville i møtet ikke utelukke som en mulig regelforståelse at en forsvarlig beregning av hva som anses som sannsynlig fremtidig utbetaling i forbindelse med (ukjente) allerede konstaterte, men ikke meldte, skader, kan ha betydning ved vurderingen av hva som anses å tilfredsstille lovens krav. Ved vurderingen i brev 22. september 2003 er det de både ikke-konstaterte og samtidig ikke-meldte skader vi først og fremst har hatt i tankene. Vi uttalte videre at Justisdepartementet i møtet imidlertid ikke kunne gi et definitivt svar på det rettslige spørsmålet om skader som eventuelt kommer i fremtiden, og som må anses konstatert 1989-98, må kunne vurderes aktuarmessig med betydning for det pliktige dekningsomfanget. Vi oppfordret Legemiddelansvarsforeningen til å skriftlig underbygge sitt syn på dette, for å få en særskilt vurdering fra Lovavdelingen til dette rettsspørsmålet tidligst mulig. Dette ønsket ikke Legemiddelansvarsforeningen å gjøre.