§ 29-8 - Om avfallshåndtering, og særlig om overskuddsmasser/gravemasser
Tolkningsuttalelse | Dato: 17.09.2024
Mottaker:
Øvre Eiker kommune
Vår referanse:
24/2400-2
Vi viser til brev av 6. juni 2024 der det stilles flere spørsmål om tolkning av plan- og bygningslovgivningens regler om avfallshåndtering.
Vi opplyser om at vårt svar gis på generelt grunnlag, og at vi kun svarer på plan- og bygningslovgivningens regler om avfallshåndtering.
Krav til håndtering av avfall ved bygge- og anleggsarbeider fremkommer også av annet regelverk, blant annet forurensningslovgivningen og arbeidsmiljølovgivningen. Vi viser i den forbindelse til at Miljødirektoratet blant annet har utgitt en veileder om forurenset grunn og en veileder om disponering av jord og stein som ikke er forurenset.
Departementets svar
Plan- og bygningsloven (pbl.) § 29-8 har ikke en definisjon av begrepet «avfallshåndtering».
Av forarbeidene til bestemmelsen fremgår det at «(b)ygg- og anleggsavfall defineres som produksjonsavfall fra bygge- og anleggsvirksomhet, samt materialer og gjenstander fra riving eller rehabilitering av bygninger»[1]. Selv om denne definisjonen knyttet seg til dagjeldende avfallsforskrift § 15-3, fremgår det av ot.prp. nr. 45 (2007-2008) punkt 19.5.4 at «krav til forsvarlig behandling av avfall som genereres av byggetiltak, bør overføres fra forurensningslovgivningen til plan- og bygningsloven». Vi viser også til at dagjeldende avfallsforskrift kapittel 15 hadde overskriften «Om byggeavfall»[2], og at byggavfall etter dagjeldende avfallsforskrift § 15-3 bokstav a var definert som «materialer og gjenstander fra bygging, rehabilitering eller riving av bygninger, konstruksjoner og anlegg, men ikke avfall som består i gravemasser fra byggevirksomhet». Denne definisjonen er gjentatt i veiledningen til byggteknisk forskrift (TEK10) § 9-5.
Departementets vurdering er derfor at overskuddsmasser/gravemasser i et byggeprosjekt ikke er omfattet av kravene til avfallshåndtering i § 29-8.
Ansvarsrettssystemet i plan- og bygningslovgivningen vil dermed ikke være relevant i forhold til hvem som har ansvar for disponering av overskuddsmasser/gravemasser i et byggeprosjekt. Videre vil manglende oppfyllelse av leveringsplikten i forurensningsloven § 32 heller ikke være relevant ved søknad om ferdigattest. Vi viser til at den samordningsplikt plan- og bygningsmyndighetene har mot forurensningsmyndigheten kun gjelder der det skal gis tillatelse eller samtykke til et tiltak, og at det ikke foreligger noen samordningsplikt når det gjelder dokumentasjonskrav etter andre regelverk ved søknad om ferdigattest.
Når det gjelder spørsmålet om begrepet «avfall» i TEK17 § 9-9 er ment å omfatte mer enn «byggeavfall», slik dette er definert i TEK17 § 9-5, ser departementet at begrepsbruken kan tyde på en forskjell. Likevel er vår oppfatning at avfallsbegrepet i TEK17 § 9-9 ikke kan tolkes videre en lovens rammer, slik at overskuddsmasser/gravemasser i et byggeprosjekt ikke omfattes av denne bestemmelsen.
For å få ferdigattest for et tiltak må sluttdokumentasjonen vise at tiltaket er utført i samsvar med tillatelsen og bestemmelser i eller i medhold av loven, jf. pbl. § 21-10 første ledd tredje punktum. For noen tiltak skal det utarbeides en sluttrapport som viser faktisk disponering av avfall, se TEK17 § 9-9. I slike tilfeller skal sluttrapporten med kvitteringer for deponi mv. som dokumenterer faktisk disponering av avfallet sendes kommunen sammen med søknad om ferdigattest.
Som kommunen viser til kan det i tilfeller der det søkes om ettergodkjenning for allerede utført tiltak, være vanskelig og/eller umulig å fremskaffe dokumentasjon som viser faktisk disponering av avfall. Når det gjelder hvilken dokumentasjon som kommunen kan anse som tilstrekkelig eller pålegge tiltakshaver å fremskaffe, viser vi til at DiBK i sin veiledning til TEK17 § 9-9 gitt eksempler på dette. I tilfeller der det er klart at søker ikke kan dokumentere at kravene til avfallhåndtering i TEK17 er oppfylt, må det søkes dispensasjon fra disse kravene.
Avslutningsvis vil vi opplyse om at kommunen har samme sanksjonsmuligheter ved feil håndtering av byggavfall som de har ved andre forhold som er omfattet av plan- og bygningsloven. Særlig aktuell sanksjonsmulighet for feil håndtering av byggavfall kan være overtredelsesgebyr.
[1] Se ot. prp. nr. 45 (2007-2008) punkt 19.2.4
[2] Se veileder til dagjeldende kapittel 15 i avfallsforskriften: Veileder for avfallsprodusenter med flere: Avfallsforskriftens kapittel 15 om byggeavfall (radem.no)