§ 29-4 tredje ledd bokstav a - Departementet svarer på spørsmål om samtykke og tinglysing
Tolkningsuttalelse | Dato: 14.03.2022 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Mottaker:
Drammen kommune
Vår referanse:
22/2740-3
Vi viser til e-post av 1. mars 2022. Rådgiver Haakon Hennum ber departementet besvare to spørsmål om nabosamtykke og betydningen av tinglysing, jf. plan- og bygningsloven (pbl.) § 29-4 tredje ledd bokstav a).
Vi gjør innledningsvis oppmerksom på at departementet ikke tar stilling til konkrete enkeltsaker, og vår uttalelse gis derfor på generelt grunnlag.
Departementets svar
1. Vil en tinglyst erklæring kunne tjene som samtykke i lovens forstand, og sånn sett være vernet mot tilbaketrekning av også nye eiere?
Hovedregelen er at byggverk skal ha avstand fra nabogrense som minst svarer til byggverkets halve høyde og ikke under 4 meter. Pbl. § 29-4 tredje ledd åpner for at kommunen kan gjøre unntak fra hovedregelen i to tilfeller: når eier (fester) av naboeiendommen har gitt skriftlig samtykke (bokstav a), eller ved oppføring av frittliggende garasje, uthus og lignende mindre tiltak (bokstav b). Det er opp til kommunens skjønn om godkjenning skal gis, jf. ordlyden «kan» i bestemmelsen. Departementet har redegjort nærmere for hvordan bestemmelsene skal forstås i rundskriv H-8/15.
Som det fremgår av rundskrivet, skal samtykket være «skriftlig», jf. ordlyden, slik at det senere kan dokumenteres. Samtykket må være uttrykkelig og positivt, jf. Sivilombudets uttalelse i sak 2007/474 (SOMB-2008-73). Videre må samtykket være formulert slik at det ikke oppstår tvil om hva det gjelder.
Tinglysing kan bidra til å gi et samtykke publisitet og notoritet for eventuelle nye naboer/eiere. En tinglyst avtale vil følge eiendommen som en heftelse. Departementet har tidligere anbefalt tinglysing i et lignende typetilfelle, se sak 16/2147 (publisert på regjeringen.no).
Vi understreker likevel at tinglysing er en anbefaling, og ikke et krav. For at kommunen skal kunne godkjenne nærmere plassering med grunnlag i pbl. § 29-4 tredje ledd bokstav a), er det tilstrekkelig at samtykket er skriftlig og tydelig. Hvis det senere oppstår uenighet om hvordan samtykket skal tolkes, eller hvis samtykket trekkes tilbake, er dette forhold som må løses privatrettslig mellom naboene, jf. Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) s. 231 og departementets uttalelse i sak 18/947 (vedlagt).
2. Vil en mer generell formulering av dette samtykket, slik som for eksempel at det tillates at «bygninger» oppføres «nærmere enn fire meter fra nabogrense» tilfredsstille krav til et slikt samtykke?
På generelt grunnlag mener departementet at samtykket må være uttrykkelig, klart og tydelig, jf. også rundskriv H-8/15 og Sivilombudets uttalelse ovenfor. Det skal ikke kunne oppstå tvil om hva det gjelder. Et typetilfelle som det dere spør om vil ikke tilfredsstille et slikt krav.
Kopi: Direktoratet for byggkvalitet
Vedlegg: Sak 18/947