§ 29-4 - Svar på spørsmål om en garasje vil være frittliggende der det er en konstruksjon mellom garasjen og en bolig – byggesaksforskriften § 4-1 og plan- og bygningsloven § 29-4
Tolkningsuttalelse | Dato: 17.01.2023 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Mottaker:
Nordstrand eiendomsrådgivning
Vår referanse:
22/6368-4
Departementet legger til grunn at en garasje etter en konkret vurdering kan regnes som «frittliggende» selv om det er opparbeidet betongsåle på mark, markterrasse eller en trapp som følger terrenget mellom garasjen og en annen bygning.
Vi viser til din e-post av 21. september 2022, der du spør om en garasje er «frittliggende» dersom det er 1 meter eller mer mellom bolig og garasje, men det er opparbeidet en trapp i terrenget, betongsåle på mark eller bakketerrasse mellom de to bygningene, jf. byggesaksforskriften (SAK10) § 4-1 første ledd bokstav a.
Departementet tar ikke stilling til konkrete enkeltsaker, og vår uttalelse gis derfor på generelt grunnlag.
Departementets svar
Det følger av SAK10 § 4-1 første ledd bokstav a, jf. plan- og bygningsloven (pbl.) § 20-5 første ledd bokstav a, at frittliggende bygning kan plasseres «inntil 1,0 m fra nabogrense og annen bygning på eiendommen». Dette betyr at det du bygger må ligge minst 1,0 m fra annen bygning på eiendommen dersom du vil bygge uten å søke.
Tilsvarende avstandskrav mot annen bygning på samme eiendom gjelder for kommunens mulighet etter plan- og bygningsloven § 29-4 til å godkjenne at visse mindre frittliggende bygninger plasseres nærmere nabogrensen enn 4 meter uten dispensasjon, se byggteknisk forskrift (TEK17) § 6-5.
Det sentrale er at bygningen må fremstå visuelt og fysisk atskilt fra andre bygninger, slik at det er mulig å utføre vedlikehold og bevege seg rundt den. Utgangspunktet er derfor at en garasje kan regnes som «frittliggende» selv om det er opparbeidet en betongsåle på mark, en markterrasse eller en trapp (som følger terrenget) mellom garasjen og en annen bygning. Bygningene har i et slikt typetilfelle minst 1 meter avstand mellom seg.
Annerledes er det i de tilfellene der bygningene er sammenbundet på en måte som gjør at bygningene visuelt og fysisk fremstår som en bygning, eller der det ikke vil være mulig å bevege seg fritt rundt hele bygningen. For eksempel har vi tidligere lagt til grunn (se sak 18/4565-2, vedlagt) at bygninger som er forbundet med en levegg teknisk sett er sammenbundet, slik at en bygning som er forbundet med en levegg til et bolighus, ikke er å anse som frittliggende.
Departementet presiserer for ordens skyld at flere tiltak til sammen kan utgjøre en større enhet som må vurderes samlet og kan være søknadspliktig, se blant annet veiledningsteksten til SAK10 § 4-1. Det vil si at flere tiltak som isolert sett er unntatt fra søknadsplikt, for eksempel en frittliggende garasje og en trapp som følger terrenget, kan vurderes som ett tiltak som det må søkes om. Det er ikke relevant for vurderingen om tiltakene er oppført samtidig eller suksessivt. Det er opp til kommunen å vurdere om de konkrete tiltakene utgjør en slik større enhet. Det er det samlede omfanget av tiltakene som er avgjørende.
Dersom du som tiltakshaver er i tvil om tiltaket utgjør en større søknadspliktig enhet, bør du kontakte kommunen for veiledning eller søke om tillatelse selv om det isolerte tiltaket kan være unntatt fra søknadsplikt.
Departementet gjør for ordens skyld oppmerksom på at andre avstandskrav enn det som følger av SAK10 § 4-1 og pbl. § 29-4 også kan følge av arealplan. I så fall vil plankravet gå foran, og tiltakshaver må søke om dispensasjon fra planen.
Vedlegg
Tolkningsuttalelse i sak 18/4565-2
Kopi
Direktoratet for byggkvalitet