§ 29-4 - Om gjenboer må samtykke til plassering av forstøtningsmur nærmere enn 4 meter fra tomtegrense

Vi viser til din e-post av 18. august 2020 hvor du stiller spørsmål om varsling av gjenboer og samtykke til plassering av forstøtningsmur.

Departementets svar

1. Generelt om nabovarsel

Utgangspunktet i plan- og bygningsloven (pbl.) § 21-3 første ledd er at før byggesøknad kan sendes kommunen, skal alle eiere og festere av nabo- og gjenboereiendommer varsles, hvis ikke de skriftlig har sagt fra at de ikke har noe å bemerke til søknaden. Det er søker som har ansvaret for å varsle. Formålet med et nabovarsel er at de som vil bli berørt av tiltaket skal varsles på forhånd slik at eventuelle innvendinger kan vurderes før tillatelse gis eller avslås.

2. Hvem omfattes av begrepene nabo og gjenboer?

Nabobegrepet omfatter eierne og eventuelle festere av de eiendommene som grenser til søkers tomt. Gjenboere er grunneiere og eventuelle festere av eiendom på den andre siden av gaten eller lignende, som ikke grenser til søkerens eiendom.^[1] Gjenboereiendom kan også være skilt med elv eller annet areal. Gjenboer brukes også om bygning eller bolig med innsyn til en annen bolig, for eksempel over gårdsrommet i bygårder. Normalt skal du varsle alle eiendommer som grenser til eiendommen din eller ligger rett over veien for eiendommen din.

3. Avstandskrav i pbl. § 29-4

Avstandskravene for byggverk som følger av pbl. § 29-4, gjelder med mindre annet følger av lov eller forskrift. Kravene gjelder både over og under bakken. Det følger av pbl. § 29-4 andre ledd at "byggverk ha en avstand fra nabogrense som angitt i forskrift eller som minst svarer til byggverkets halve høyde og ikke under 4 meter". Avstandskravet er fastsatt først og fremst av branntekniske hensyn, se Ot. prp. nr 45 s 342.^[2] Bestemmelsen er også begrunnet i andre forhold, blant annet hensynet til at bebyggelse på naboeiendommer sikres lys, rom og utsikt.

Etter pbl. § 29-4 tredje ledd har kommunen en mulighet til i visse tilfeller å godkjenne at et byggverk plasseres nærmere nabogrensen enn det som fremgår av andre ledd. Slik godkjenning kan gis enten når naboen samtykker, eller dersom tiltaket er et mindre tiltak, jf. pbl. § 29-4 tredje ledd, bokstav a og b.

I dette tilfellet har eier av naboeiendom samtykket til plasseringen av forstøtningsmuren. Spørsmålet er om det i tillegg kreves samtykke til plasseringen fra gjenboer, på lik linje som nabo, dersom tiltaket skal plasseres nærmere gjenboergrensen enn 4 meter.

Lovteksten i pbl. § 29-4 nevner kun "nabogrense" og "naboeiendommen". Slik departementet ser det, har det ikke vært lovgivers hensikt å omfatte andre enn eier av naboeiendom. Forarbeidene omtaler kun nabo og gir ingen indikasjoner på at også gjenboer skal samtykke. Som nevnt, er avstandskravet satt først og fremst av hensyn til brannsikkerhet. En mindre avstand kan stille økte krav til brannsikring på både tiltakshavers eiendom og naboeiendom. Departementet ser at de samme hensyn kan gjøre seg gjeldende for en gjenboereiendom med kort avstand til en tiltakshavers eiendom. Vi mener likevel at lovteksten i pbl. § 29-4 ikke kan tolkes utvidende slik at "nabo" også skal omfatte gjenboer. Slik vi ser det, kan det derfor ikke stilles krav om samtykke fra gjenboer til plassering av forstøtningsmuren, selv om den kommer nærmere enn 4 meter fra gjenboers tomtegrense.

Departementet presiserer likevel at samtykke fra nabo ikke gir noe krav på å få plasseringen godkjent av kommunen. Denne vurderingen hører til kommunens forvaltningsskjønn. Det kan være andre forhold enn kun hensynet til naboene som tilsier at kommunen ikke ønsker å fravike lovens hovedregel om minimumsavstand på fire meter til nabogrense. Departementet antar at hensynet til gjenboere eller andre kan være et slikt forhold som kommunen bør ta inn i vurderingen.

Vi håper du har fått tilfredsstillende svar på spørsmålene dine.

 

^[1] Ot. prp. 45, "Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)" (2007-2008) s 319. Se også Bygningslovkomiteens innstilling av 1960 side 176 og Ot. prp. nr. 1 (1964-65) s 123.

 

^[2] Ot. prp. 45, "Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)" (2007-2008) s 342