§ 29-2 - Om forholdet mellom § 29-2 og § 29-4

Vi viser til e-post av 26. januar 2022, der du spør om det er hjemmel til å avslå utbyggers søknad i en byggesak når søknaden er i tråd med reguleringsplanens byggegrenser og høydebegrensninger, selv der byggegrensen er satt nærmere naboen enn 4 meter. Du viser til rundskriv H-8/15, som omtaler forholdet mellom plan- og bygningsloven (pbl.) §§ 29-4 og 29-2.

Departementet tar ikke stilling til konkrete enkeltsaker, og vår uttalelse gis derfor på generelt grunnlag.

Departementets svar

Plan- og bygningsloven § 29-2 er en selvstendig avslagshjemmel. Kommunen skal foreta en konkret skjønnsmessig vurdering i den enkelte byggesaken. Det betyr at kommunen kan nekte å gi tillatelse til et tiltak av rent estetiske grunner, selv om tiltaket oppfyller alle andre krav i regelverket og i reguleringsplaner. Dersom kommunen mener at et omsøkt tiltak mangler visuelle kvaliteter, bør kommunen ta opp saken med søkeren og gi veiledning om hvordan kravet kan oppfylles. Vurderingen av hva som er god og dårlig estetisk utforming vil være skjønnspreget, og vedtaket må oppfylle kravene til begrunnelse, jf. forvaltningsloven §§ 24 og 25.

Tilsvarende er pbl. § 29-4 en selvstendig avslagshjemmel. Der kommunen gjennom plan allerede har tatt konkret stilling til byggverkets avstand til nabogrense og byggverkets høyde, vil dette likevel gå foran kravene i bestemmelsen. Derfor er det, som påpekt i rundskrivet, vanligvis ikke rom for en ytterligere vurdering etter pbl. § 29-4 i den konkrete byggesaken, i motsetning til etter pbl. § 29-2.

Kommunen har altså hjemmel til å avslå søknad i en byggesak selv om søknaden er i tråd med reguleringsplanens byggegrenser og høydebegrensninger.

Departementet håper du har fått et tilfredsstillende svar på spørsmålet ditt. Dersom du har spørsmål knyttet til behandlingen av en konkret byggesak, anbefaler vi at du kontakter kommunen din.