§ 26-1 - Om krav til vurdering av restareal ved fradeling

Vi viser til e-post av 15. august 2018 der det stilles spørsmål om det er krav til vurdering av restareal ved oppretting av ny grunneiendom.

Departementets vurdering

Etter plan- og bygningsloven (pbl.) § 26-1 andre punktum må opprettelse eller endring av grunneiendom ikke gjøres slik at det dannes tomter som er uegnet til bebyggelse. Etter departementets mening regulerer pbl. § 26-1 andre punktum ikke bare den tomt som søkes fradelt, men også resteiendommen. Etter vårt syn følger dette av pbl. § 26-1 første punktum der det fremgår at eiendom ikke må opprettes eller endres dersom det oppstår forhold som strider mot denne lov, forskrift eller plan. Departementet mener formålet med kommunens  vurdering ved oppretting av ny grunneiendom også må være å se hvordan fradelingen vil påvirke hele eiendommen som deles. Skal plan- og bygningslovens intensjoner kunne oppfylles, må dette kravet rette seg både mot den eiendom som søkes fradelt, og den gjenværende del.

Pbl. § 26-1 andre punktum får anvendelse der eiendommen som søkes delt, er regulert til bebyggelse slik at planens arealdisponeringskrav er oppfylt. Ved behandlingen av en søknad må det foretas en konkret vurdering av om de eiendommer som opprettes eller endres, er egnet til bebyggelse på grunn av størrelse eller form. Dersom den tomt som søkes fradelt eller resteiendommen etter fradeling ikke er egnet til bebyggelse på grunn av størrelse, form eller plassering, mener altså departementet at kommune kan nekte tiltakshaver/søker å fradele, eller kreve vesentlig endring av fradelingsøknad. 

Som det fremgår ovenfor er arealplaner bindende ved fradeling. Fradeling til formål som strider mot gjeldende plan er i utgangspunktet forbudt. Det må vurderes konkret i det enkelte tilfellet om en fradeling er i samsvar med en reguleringsplan, eller om det er nødvendig å gi dispensasjon for en fradeling.

Etter dette mener vi at pbl. § 21-6 ikke bare regulerer den tomt som søkes fradelt, men også resteiendommen.