§ 26 (1) - Departementet svarer på spørsmål om installasjon av dørautomatikk på hovedinngangsdør
Tolkningsuttalelse | Dato: 27.02.2020 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Vår referanse: 20/933-3
Vi viser til din e-post av 16. februar 2020 med spørsmål om dørautomatikk i eierseksjonssameiet.
Departementet tar ikke stilling til enkeltsaker. Vi foretar imidlertid generelle fortolkninger av lover som tilhører vårt ansvarsområde, blant annet eierseksjonsloven (esl.). Ditt spørsmål vil derfor bli besvart på generelt grunnlag.
Vi forstår din henvendelse slik at du har spørsmål knyttet til ansvar for installasjon av dørautomatikk på hovedinngangsdørene i et eierseksjonssameie.
Eierseksjonsloven § 26
Det følger av esl. § 26 første ledd at
"[e]n seksjonseier kan med samtykke fra styret gjennomføre tiltak på fellesarealenesom er nødvendige på grunn av seksjonseierens eller husstandsmedlemmenesnedsatte funksjonsevne. Styret kan bare nekte å samtykke dersom det foreligger en saklig grunn".
Ordlyden "tiltak … som er nødvendige " taler for at seksjonseier med nedsatt funksjonsevne kan iverksette tiltak vedkommende har behov for på grunn av sin funksjonsnedsettelse. I forarbeidene (Prop. 39 L (2018-2019) s. 169) står det om nødvendighetsvilkåret at ved:
"… vurderingen av hva som er «nødvendig» må det legges vekt på om seksjonseierens behov kan tilfredsstilles på andre måter, som eventuelt er mindre til ulempe for de øvrige seksjonseierne. Et eksempel på tiltak kan være å installere rampe eller trappeheis i trappeoppgangen".
Tiltak som ikke er til ulempe for andre seksjonseiere, og avlaster en eller flere seksjonseieres utfordringer som følge av en funksjonsnedsettelse, er følgelig nødvendige. Slike tiltak kan styret kun nekte oppført dersom det har "saklig grunn". Hva som er saklig grunn, må vurderes konkret. Av forarbeidene (Prop. 39 L (2018-2019) s. 169) følger det at
"[f]orhold som kan være relevante i vurderingen, er om tiltaket innebærer at eiendommen synker betydelig i verdi, om tiltaket er så skjemmende at det kan nektes ut fra estetiske hensyn eller om tiltaket ikke lett kan fjernes når behovet for det ikke lenger er til stede".
Momentene i forarbeidene taler for at terskelen for å nekte samtykke til et nødvendig tiltak er relativt høy – samtykke kan ikke nektes med mindre tiltaket medfører betydelige ulemper for eierseksjonssameiet.
Tiltakshaveren må selv dekke kostnadene knyttet til oppføringen av tiltak som nevnt i esl. § 26 første ledd. Kostnadsfordelingen er omtalt i bestemmelsens forarbeider (Prop. 39 L (2018-2019) s. 169):
"… [b]estemmelsen gir ikke seksjonseieren rett til å kreve at fellesskapet dekker kostnadene tiltaket medfører".
Wyller (Eierseksjonsloven, lovkommentar (2020) s. 188) skriver om kostnadsspørsmålet at:
"[b]estemmelsen [jf. esl. § 26 første ledd] sier intet om kostnadene ved slike tiltak, men det må være klart at det er seksjonseieren selv som må bære kostnadene også om tiltaket gjelder fellesarealer".
En seksjonseier med nedsatt funksjonsevne kan dermed for egen regning iverksette oppføring av nødvendige tiltak såfremt styret ikke har saklig grunn til å nekte samtykke.