§ 26 - Inngåelse av overenskomst med Sverige om proviantering av ubeskattede varer for salg om bord på såkalte korte ruter mellom Norge og Sverige – spørsmål om forholdet til Grl. § 26 annet ledd

Saksnummer: 2002/01732 EO ESI/JO

Dato: 20.02.2002

 

Inngåelse av overenskomst med Sverige om proviantering av ubeskattede varer for salg om bord på såkalte korte ruter mellom Norge og Sverige – spørsmål om forholdet til Grl. § 26 annet ledd

Det vises til brev 19. februar 2002. På bakgrunn av den korte tiden vi har hatt til disposisjon, følger her et kort svar.

Vi finner det tvilsomt om den norsk-svenske overenskomsten er en traktatsak av ”særlig Vigtighed”, slik at det må innhentes samtykke fra Stortinget etter Grl. § 26 annet ledd.

Avtalen gjelder et snevert område, og et antatt provenytap på 50 mill. kroner som følge av avtalen er etter vårt syn i seg selv ikke tilstrekkelig til å anse avtalen som en sak av særlig viktighet.

På den annen side gjelder avtalen alkoholspørsmål, og kan av den grunn ha særlig politisk interesse. Vurderingen av hva som er saker av særlig viktighet er i stor utstrekning en politisk vurdering. I denne politiske vurderingen er det imidlertid et viktig moment at Stortinget tidligere har vært orientert om avtalen, gjennom St.meld. nr. 2 (1999-2000)Revidert nasjonalbudsjett 2000 og St.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak med tilhørende innstillinger fra Finanskomiteen, selv om Stortinget ikke har gitt et formelt samtykke til ratifikasjon.

Vi legger også til grunn at avtalen ikke innebærer at det skal være tilstrekkelig med en dispensasjonsavgjørelse fra svenske myndigheter for å kunne proviantere avgiftsfrie varer for salg om bord på korte ruter mellom Norge og Sverige. Slik vi har forstått avtalen, må det foreligge dispensasjon både fra norske og svenske myndigheter. Det nye består først og fremst i at man er blitt enige om å operere med samme vilkår for dispensasjon på norsk og svensk side.

På denne bakgrunn er Lovavdelingen tilbøyelig til å konkludere med at traktatsaken ikke er en sak av særlig viktighet. Vi tar imidlertid reservasjon for det tilfelle at det foreligger klar og entydig praksis for å forelegge denne type saker for Stortinget. Hvis det foreligger en ulik praksis, vil det være naturlig å følge den også i denne saken.