§ 25 - Innsyn i lederlønnskontrakter

Saksnr. 200802669 EO MHG
Dato: 04.02.2009

 

Innsyn i lederlønnskontrakter

Vi viser til Fornyings- og administrasjonsdepartementets brev 21. april 2008 med spørsmål om offentleglova gir adgang til å unnta lederlønnskontrakter og tilknyttede dokumenter fra innsyn og Fornyings- og administrasjonsdepartementets e-post 29. januar 2009 med noen supplerende opplysninger og noen eksempler på lederlønnskontrakter.

Etter den gamle offentlighetsloven § 6 første ledd nr. 4 første punktum var det antatt at unntaket for dokument i sak om ansettelse eller forfremmelse i offentlig tjeneste omfattet endelige arbeidsavtaler. Unntaket er videreført med samme ordlyd i offentleglova § 25 første ledd. Av Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) s. 148 første spalte fremgår det at departementet la opp til at unntaket fortsatt skulle omfatte arbeidsavtalen. Flertallet i Justiskomiteen var imidlertid ikke enig i det (jf. Innst. O. nr. 41 (2005-2006) s. 14 annen spalte):

”Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at gjeldende regel om at det er adgang til å gjøre unntak for andre dokumenter i saker om ansettelse eller forfremmelse i offentlig tjeneste enn søkerlistene, foreslås videreført uendret. Flertallet er enig i at det er behov for et slikt unntak, men mener at dette strekkes for langt når det i merknadene i proposisjonen forutsettes at unntaket også skal gjelde for arbeidsavtalen. Etter flertallets syn tilsier ikke hensynene bak dette unntaket at det også bør omfatte den endelige arbeidsavtalen eller et vedtak om ansettelse. Flertallet mener at det ikke er nødvendig å endre ordlyden i forslaget for å klargjøre dette, men at dette vil følge av en tolkning fordi slike dokumenter ikke bør regnes som dokument i en sak om ansettelse. Flertallet understreker imidlertid at slike dokumenter likevel skal kunne unntas etter andre unntaksregler i loven dersom de har et innhold som dekkes av disse, f.eks. hvis de inneholder personopplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt.”

Vi mener at flertallets syn må legges til grunn ved fortolkningen av bestemmelsen selv om dette ikke ga seg utslag i at ordlyden ble foreslått endret. Det kan reises spørsmål ved om det her dreier seg om en presiserende eller innskrenkende fortolkning. Uansett er vi enig i at hensynene som begrunner unntaket i offentleglova § 25 første ledd, stort sett ikke vil gjøre seg gjeldende for endelige arbeidsavtaler, og det er ikke knyttet noen generelle betenkeligheter til å fortolke offentleglovas unntaksregler presiserende eller innskrenkende.

Lovavdelingen mener etter dette at offentleglova § 25 første ledd ikke gir adgang til å unnta endelige arbeidsavtaler. Det samme må for øvrig legges til grunn for vedtak om ansettelse, men dette var nok også rettstilstanden etter den gamle offentlighetsloven. Utkast til arbeidsavtaler og dokumenter som inneholder krav mv. til innholdet i avtalen, vil imidlertid være dekket av unntaket.

Den endelige arbeidsavtalen vil ikke kunne unntas etter unntakene for interne dokumenter, men den vil kunne unntas helt eller delvis hvis den har et innhold som dekkes av et av de unntakene i offentleglova som baserer unntaksadgangen på et dokuments innhold. Dette vil nok bare unntaksvis være aktuelt, men kan tenkes der arbeidstaker har avtalt spesielle ordninger for å ta hensyn til sykdom eller sosiale problemer (offentleglova § 13 første ledd jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1) eller hvor vedkommende har oppgaver i samfunnets beredskapssystem (offentleglova § 21 ).

Lederlønnskontraktene må vurderes på samme måte som andre arbeidsavtaler. Vi kan ikke se at de eksemplene på lederlønnskontrakter som vi har fått oversendt, inneholder noen opplysninger som gjør at kontraktene helt eller delvis kan unntas fra innsyn.

Når det gjelde hvilke målsetninger lederne skal søke å oppnå, er innholdet i kontraktene generelt og inneholder stort sett selvfølgeligheter. I en del tilfeller er det vist til vedlegg. Vi går ut fra at slike vedlegg i en del tilfeller kan bestå i mer detaljerte planer for virksomheten (virksomhetsplan (VP)). Slike virksomhetsplaner vil som regel kunne unntas etter unntaket for organinterne dokumenter i offentleglova § 14 første ledd. Dette vil også gjelde selv om det i en lederlønnskontrakt tas inn en klausul om at lederen skal arbeide for å gjennomføre den til enhver tid gjeldende virksomhetsplan. Dersom eventuelle målsetninger fra virksomhetsplanen tas inn i lederlønnskontrakten, vil imidlertid ikke dette gi grunnlag for å unnta lederlønnskontrakten etter offentleglova § 14. Unntak må også i slike tilfeller vurderes ut fra om kontrakten da får et innhold som gjør at den helt eller delvis kan unntas etter et av de innholdsbaserte unntakene i loven.