§ 23 - Offentlig innsyn i lønnskrav i lokale lønnsforhandlinger

Saksnr.: 11/2730
Dato: 26.11.2014

Offentlig innsyn i lønnskrav i lokale lønnsforhandlinger


Vi viser til brev 25. mars 2011 fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet om offentlig innsyn i lønnskrav etter at lokale lønnsforhandlingene er avsluttet. Slik vi forstår henvendelsen, bes det om Lovavdelingens uttalelse om allmennhetens rett til innsyn i de krav og tilbud som er fremsatt under lokale lønnsforhandlinger i staten, og slik at spørsmålet særlig gjelder tiden etter at forhandlingene er avsluttet.

Når et organ som er omfattet av offentleglova, mottar eller avgir skriftlige lønnskrav eller andre dokumenter som gjelder lønnsforhandlinger med ansatte i organet, er dokumentene saksdokumenter i offentleglovas forstand, jf. offentleglova § 4 annet ledd. Utgangspunktet er at dokumentene dermed er omfattet av lovens hovedregel om rett til innsyn. Unntak fra innsynsretten kan da bare gjøres når det foreligger hjemmel for det, enten i lov eller i forskrift med hjemmel i lov, jf. offentleglova § 3.

Etter offentleglova § 23 første ledd kan det «gjerast unntak frå innsyn for opplysningar når det er påkravd av omsyn til ei forsvarleg gjennomføring av økonomi-, lønns-, eller personal­forvaltninga til organet». Unntaket for lønnsforvaltning verner organets forhandlingssituasjon i forbindelse med lønnsforhandlinger. Det er en betingelse for unntak etter dette alternativet at innsyn vil kunne svekke forhandlingsposisjonen eller den strategiske stillingen til organet under forhandlingene eller i senere forhandlinger. Faren for en slik virkning må være relativt konkret, og den potensielle skaden må være av et visst omfang. Bestemmelsen verner ikke om private eller private foreningers interesser. Videre nevnes at det bare kan gjøre unntak for opplysninger etter denne bestemmelsen. Unntak for hele dokumenter må eventuelt skje i medhold av ett av alternativene i offentleglova § 12.

I Ot. prp. nr. 102 (2004-2005) uttales det videre blant annet følgende om rekkevidden av § 23 første ledd (punkt 16 i proposisjonen, merknadene til bestemmelsen):

«Omsynet til ei forsvarleg gjennomføring av økonomi-, lønns- eller personalforvaltninga til organet vil normalt ikkje føre til eit behov for å nekte innsyn i opplysningane over lang tid, til dømes etter at ei forhandling er avslutta. Føresegna vil da i utgangspunktet ikkje lenger gi høve til å gjere unntak for opplysningar som det var grunnlag for å nekte innsyn i medan forhandlingane varte. Det kan likevel tenkjast situasjonar der det framleis vil vere påkravd å gjere unntak for opplysningane, til dømes dersom dei gjeld forhandlingsstrategiar eller andre generelle spørsmål som kan brukast i seinare forhandlingar.»

Som det fremgår, legges det her til grunn at hensynet til en forsvarlig gjennomføring av økonomi-, lønns- og personalforvaltningen normalt ikke vil medføre behov for å nekte innsyn i opplysningene etter at en forhandling er avsluttet.

Så vidt vi forstår, vil innsyn i de krav som fremmes i de vanligvis årlige lokale lønns­forhandlingene i staten, i mange tilfeller kunne svekke arbeidsgivers mulighet for å føre en forsvarlig lønnspolitikk. Slik forhandlingene gjennomføres, er det vanskelig å skille mellom innsyn mens den årlige forhandlingen pågår og innsyn etter at den er avsluttet, når det gjelder mulige skadevirkninger. Innsyn i de krav fagforeningene har fremmet, kan svekke den enkelte fagforeningens vilje til å prioritere mellom egne medlemmer og også den enkelte forenings vilje til å avbalansere sine krav av hensyn til andre deltakende fagforeninger og deres medlemmer. Innsyn i arbeidsgivers innledende tilbud vil også kunne røpe fagforeningenes prioriteringer når tilbudet sammenholdes med sluttresultatet. Innsyn vil i begge tilfeller kunne vanskeliggjøre situasjonen for arbeidsgiver.

På denne bakgrunn er vi tilbøyelig til å anta at offentleglova § 23 første ledd i mange tilfeller gir anledning til etter en konkret vurdering å nekte innsyn i de lønnskrav partene har fremsatt overfor hverandre under lokale lønnsforhandlinger i staten.