§ 22 - Vurdering av hjemmelsgrunnlaget for å regulere motorisert ferdsel i "sikringsøyemed" innenfor områder som er vernet i medhold av naturvernloven

Saksnummer: 97/5187 E AS/IHO

Dato: 24.06.1997

 

Vurdering av hjemmelsgrunnlaget for å regulere motorisert ferdsel i "sikringsøyemed" innenfor områder som er vernet i medhold av naturvernloven

Vi viser til Miljøverndepartementets brev 15 mai 1997 om forståelsen av begrepet "i sikringsøyemed" i naturvernloven § 22 tredje ledd.

Naturvernloven § 22 regulerer Kongens adgang til å forby ferdsel i områder som er vernet i henhold til naturvernloven. Ferdsel som skjer "i politi-, brannvern-, ambulanse- eller sikringsøyemed" kan imidlertid ikke forbys, jfr tredje ledd. Spørsmålet her er om øvelseskjøring for ambulanse,- rednings,- brannvern,- veterinær,- og polititjeneste omfattes av unntaket "i sikringsøyemed".

En naturlig språklig forståelse av "i sikringsøyemed" er at det gjelder ferdsel med et konkret formål som er å sikre et område, eventuelt å delta i en konkret aksjon. Øvelseskjøring synes således ikke å være omfattet av begrepet.

Forarbeidene til naturvernloven gir ikke veiledning mht. tolkingen av § 22 tredje ledd.

Naturvernlovens formål om å verne naturinteresser, tilsier at retten til motorisert ferdsel i verneområder, ikke tolkes utvidende.

Lovavdelingen kan ikke se noe grunnlag for at motorferdselloven § 4 første ledd bokstav a skal være veiledende ved tolkingen av naturvernloven § 22 tredje ledd.

Motorferdselloven regulerer motorferdsel generelt i utmark og vassdrag mens naturvernloven § 22 regulerer ferdselsbegrensninger i verneområder. Innenfor verneområder vil altså motorferdselloven bli supplert av naturvernloven § 22, og til dels også være overflødig for så vidt det er behov for mer omfattende ferdselsforbud enn motorferdselloven gir grunnlag for. Den tolking at naturvernloven i motsetning til motorferdselloven ikke gir tillatelse til øvelseskjøring med hjemmel direkte i loven, fremstår etter dette som ikke unaturlig forholdet mellom de to lovene tatt i betraktning.

Vi er på denne bakgrunn kommet til at øvelseskjøring ikke kan anses for omfattet av naturvernloven § 22 tredje ledd. Kongen har således myndighet til å forby slik ferdsel i verneområder med hjemmel i første og annet ledd.

Behov for øvelseskjøring innen et verneområde, den belastning dette medfører og hvilke vernehensyn som gjør seg gjeldende, er alle faktorer som varierer fra verneområde til verneområde. Adgangen til øvelseskjøring innen et verneområde bør derfor fastlegges utfra en konkret vurdering snarere enn tillates direkte av loven gjennom tolkningen av § 22 tredje ledd.