§ 216 - Kommunikasjonskontroll – strprl. § 216 d

Saksnummer: 2001/07991 ES TMØ/TKE

Dato: 05.10.2001

 

Kommunikasjonskontroll – strprl. § 216 d

Vi viser til Deres brev 28. august 2001 der De ber om Lovavdelingens uttalelse om forståelsen av strprl. § 216 d i bestemte sammenhenger.

1. Er en teleoperatør forpliktet til å kreve dokumentasjon for at påtalemyndigheten overholder 24-timers fristen i strprl. § 216 d annet punktum? 

Ved begjæring om bistand fra teleoperatøren, skal politiet i hastesaker forevise et skjema som angir påtalemyndighetens ordre om kommunikasjonskontroll. Den ansvarshavende hos teleoperatøren skal ved påskrift bekrefte forevisningen, jf. forskrift 31. mars 1995 om kommunikasjonskontroll, sist endret 2. mars 2001, § 4 første ledd.

Verken loven eller forskriften pålegger teleoperatøren noen kontrolloppgave med hensyn til om påtalemyndighetens beslutning om kommunikasjonskontroll forelegges retten for godkjennelse innen fristen i § 216 d annet punktum. Dette er politimesterens ansvar. Forholdet blir i første rekke kontrollert av Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll, jf. forskriften kapittel 2.

2. Kan det være rettsstridig av teleoperatøren å opprettholde en kommunikasjonskontroll dersom påtalemyndigheten ikke overholder fristen i strprl. § 216 d annet punktum?

Virkningen av at påtalemyndigheten ikke overholder fristen i strprl. § 216 annet punktum, må fastlegges på bakgrunn av om vilkårene for den aktuelle kommunikasjonskontrollen er oppfylt eller ikke.

Dersom vilkårene er oppfylt, er det uttalt i forarbeidene at ”…retten likevel [må] godkjenne at avlyttingen fortsetter. En annen sak er at retten da etter omstendighetene bør vurdere å innberette forholdet til Kontrollutvalget”, jf. Ot. prp. nr. 40 (1991-92) s. 42.

Dersom forhørsretten eller overordnet instans ikke finner å kunne godkjenne telefonkontrollen når den for sene begjæringen forelegges retten, har det skjedd en ulovhjemlet telefonkontroll.

I teorien er det lagt til grunn at feilens betydning for den videre etterforskningen må løses etter de prinsipper som gjelder for bruk av ulovlig ervervet bevis, jf. Hans Kristian Bjerke/Erik Keiserud: Straffeprosessloven med kommentarer bind I (2. utg., Oslo 1996) s. 564.

Det er ikke grunnlag for å anta at feilen får betydning for teleoperatøren som har bistått politiet ved kontrollen. I ytterliggående tilfeller kan det tenkes at teleoperatøren var kjent med at kommunikasjonskontrollen var ulovhjemlet og med at påtalemyndighetens ordre ikke ble forelagt retten innen 24-timers fristen. Lovavdelingen antar likevel at dette ikke vil medføre noen rettslige konsekvenser eller ansvar for teleoperatøren. En annen løsning synes å forutsette en overprøvings- og kontrollplikt for teleoperatøren av påtalemyndighetens ordre og politiets etterforskingsmetode som ikke er hjemlet i straffeprosessloven.