§ 21-9 Departementet besvarer spørsmål om bortfall av tillatelse, jf. pbl § 21-9
Tolkningsuttalelse | Dato: 06.04.2018 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Mottaker:
Advokatfirmaet Thommessen AS v/ Simon
Vår referanse:
17/4707-2
Vi viser til e-post av 18. oktober 2017 med spørsmål om forståelsen av plan- og bygningsloven (pbl.) § 21-9 første avsnitt andre alternativ, om bortfall av tillatelse som følge av at et tiltak er innstilt i mer enn to år. Vi beklager den lange svartiden.
Slik vi forstår henvenselsen, spør du om følgende:
- Kan et tiltak "innstilles" dersom det kun gjenstår mindre arbeider?
- Kan et tiltak "innstilles" dersom det er gitt midlertidig brukstillatelse?
- Kan et tiltak "innstilles" dersom det gjenstår arbeider som ikke er søknadspliktige?
- Faller tillatelsen bort i sin helhet, eller faller den kun bort for den del av tiltaket som ikke er fullført?
- Vil en byggetillatelse til bygg med flere etasjer falle bort etter to år dersom utbygger ferdigstiller og får midlertidig brukstillatelse for samtlige etasjer, med unntak av én, som det ikke er aktuelt å innrede og ta i bruk før senere?
Vi velger å starte med å besvare spørsmålet om et tiltak kan innstilles dersom det har fått midlertidig brukstillatelse. Dette vil være avgjørende for svarene på noen av de øvrige spørsmålene.
En byggetillatelse kan ikke falle bort dersom tiltaket har fått midlertidig brukstillatelse
En tillatelse kan falle bort dersom tiltaket det er gitt tillatelse til, ikke settes i gang innen 3 år etter at tillatelse er gitt, jf. pbl. § 21-9 første ledd første setning. Det samme gjelder hvis "tiltaket innstilles i mer enn 2 år", jf. pbl. § 21-9 første ledd andre setning.
Formålet med bestemmelsen om bortfall i pbl. § 21-9 først ledd første setning er i følge forarbeidene, ot.prp. nr. 45 (2007-2008), å sikre "at godkjente byggearbeider kommer i gang innen rimelig tid etter at tillatelse er gitt. Dette vil for det første motvirke at tiltakshavere har byggetillatelse uten konkrete planer om å sette i gang bygging. For det andre vil eksistensen av eldre, ubenyttede tillatelser som ikke nødvendigvis vil komme til å bli realisert, vanskeliggjøre arealplanlegging. For det tredje vil nye offentlige bestemmelser med krav til bygningers standard eller nye planer med videre kunne bli innført, uten at man kan gjøre disse gjeldende overfor allerede tillatte, men ikke igangsatte arbeider". De samme hensynene gjør seg gjeldende for første ledd andre setning.
Plan- og bygningsloven av 1985, lov om bygningsvesenet av 1965 og bygningsloven av 1924 hadde tilsvarende bestemmelser, som etter ordlyden gjaldt "arbeide". Dette begrepet ble erstattet av begrepet "tiltak", ved lovendringene som trådte i kraft i 1997.
Det er, etter departementets oppfatning, ingen tvil om at bestemmelsen i praksis innebærer at de fysiske byggearbeidene må ha vært stilt i bero i mer enn 2 år for at tillatelsen kan anses bortfalt. Bestemmelsen gjelder dermed i perioden mellom tiltaket er satt i gang og fram til det er ferdigstilt. Når tiltaket er ferdigstilt er det ikke lenger noen fysiske arbeider som kan innstilles.
Spørsmålet blir om en gitt midlertidig brukstillatelse har betydning for tolkningen av fristbestemmelsene i pbl. § 21-9.
Midlertidig brukstillatelse er et alternativ til ferdigattest, der tiltaket ikke er ferdig, men er kommet langt nok til at kommunen finner det ubetenkelig å ta hele eller deler av tiltaket i bruk, jf. pbl. § 21-10 tredje ledd. I søknaden om midlertidig brukstillatelse skal det angis tidspunkt for ferdigstillelse av de resterende arbeidene.
Ordlyden i pbl. § 21-9 første ledd andre setning skiller ikke mellom de tilfeller der det er gitt midlertidig brukstillatelse og de tilfeller der det ikke er gitt slik tillatelse. Likevel mener departementet at det ligger i lovens system at fristbestemmelsene i pbl. § 21-9 ikke gjelder i tilfeller der det er gitt midlertidig brukstillatelse.
Vi viser til at det i loven er regulert hvordan saker der det er gitt midlertidig brukstillatelse skal håndteres. Kommunen har en uttrykkelig adgang til å kreve sikkerhet for at gjenstående arbeider blir rettet, jf. pbl. § 21-10 tredje ledd tredje setning, der det er gitt midlertidig brukstillatelse. Overskridelse av fristen fører ikke til at den midlertidige brukstillatelsen faller bort.[1]
I følge pbl. § 21-4 fjerde ledd "skal" kommunen gi pålegg om ferdigstillelse, som kan gjennomføres ved sanksjoner etter pbl. kapittel 32, dersom arbeidene ikke fullføres innen fristen for ferdigstillelse som følger av vedtaket om midlertidig brukstillatelse.
Departementet mener derfor pbl. § 21-9 må tolkes innskrenkende, slik at bestemmelsen ikke kommer til anvendelse der det er gitt midlertidig brukstillatelse.
Omfanget av arbeidene som innstilles er uten betydning
Som det fremgår over, vil en byggetillatelse, etter vår oppfatning, ikke falle bort der det er gitt midlertidig brukstillatelse. I det videre legger vi derfor til grunn at du spør om situasjonen der det enda ikke er gitt midlertidig brukstillatelse.
Departementet har ikke funnet rettskilder som tilsier at det går noen grense med hensyn til mengden eller størrelsen av de arbeidene som innstilles. Vi kan heller ikke se at det går noe skille mellom søknadspliktige og ikke-søknadspliktige arbeider.
Så lenge det gjenstår arbeider og disse innstilles i mer enn 2 år, vil tillatelsen falle bort. Dette blir i praksis et bevisspørsmål der det kan være vanskelig for kommunen å dokumentere at det ikke har skjedd noen fremdrift.
Faller tillatelsen bort i sin helhet?
Du spør om tillatelsen faller bort i sin helhet, eller om den kun faller bort for den eller de deler av tiltaket som ikke er fullført. Her mener vi det er avgjørende hvorvidt det er gitt midlertidig brukstillatelse eller ikke. Ordlyden legger i utgangspunktet opp til at det er tillatelsen som sådan som faller bort, men må altså tolkes innskrenkende, slik at den ikke omfatter tiltak som er gitt midlertidig brukstillatelse.
Dersom et tiltak fullføres etappevis, og kommunen gir midlertidig tillatelse etter hvert som enkelte boenheter eller etasjer ferdigstilles, kan det tenkes tilfeller der tillatelsen faller bort for deler av et byggverk.
[1] Se uttalelse fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet med referanse 17/1486-2