§ 21-7 Svar på spørsmål om og eventuelt hvordan behov for vedtak etter markaloven påvirker saksbehandlingsfristen etter plan- og bygningsloven § 21-7

Vi viser til e-poster av 13. juni 2022 og 15. juni 2022 fra Hilde Jerstad. I e-postene stilles det spørsmål om og eventuelt hvordan behov for tillatelse eller dispensasjon etter markaloven påvirker saksbehandlingsfristen etter plan- og bygningsloven (pbl.) § 21-7.

Departementets svar

1. Kommunen skal som utgangspunkt avgjøre søknad om tillatelse innen 12 uker, jf. plan- og bygningsloven § 21-7

Det følger av pbl. § 21-7 første ledd at kommunen skal avgjøre søknad om tillatelse innen 12 uker etter at fullstendig søknad foreligger. Også søknader som krever dispensasjon fra plan eller planbestemmelser skal behandles av kommunen innen 12 uker, se pbl. § 21-7 fjerde ledd første punktum. Det samme gjelder søknad om dispensasjon etter pbl. § 19-2, se byggesaksforskriften (SAK10) § 7-4 bokstav a.

Departementet antar at det som regel ikke vil være problematisk for kommunen å saksbehandle ett tiltak både etter markaloven (som særslovsmyndighet) og etter plan- og bygningsloven (som plan- og bygningsmyndighet) innenfor fristen på 12 uker.

Som påpekt i henvendelsen er det nok i de aller fleste tilfellene mest hensiktsmessig at kommunen vurderer søknaden opp mot markaloven før de gjennomfører byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven.

2. Kommunen kan forlenge saksbehandlingsfristen med hjemmel i byggesaksforskriften § 7-3 dersom tillatelse eller dispensasjon etter markaloven er nødvendig

Markaloven anses som en friluftslov etter pbl. § 21-5. Kommunen er dermed «annen myndighet» (sektormyndighet) når den behandler et tiltak etter markaloven.  Sektormyndigheter som må gi tillatelse eller samtykke til tiltaket etter pbl. § 21-5 første ledd, må avgi dette innen 4 uker fra oversendelse av saken, se pbl. § 21-5 tredje ledd første punktum. Kommunens innhenting av samtykke eller uttalelse må foretas innen saksbehandlingsfristen på 12 uker.

Det følger imidlertid av SAK10 § 7-3 at kommunen kan forlenge saksbehandlingsfristen, blant annet dersom saken "krever tillatelse eller samtykke fra andre myndigheter" etter pbl. § 21-5. I veiledningen til byggesaksforskriften er det presisert at adgangen til kommunens forlengelse av egen saksbehandlingsfrist først og fremst vil gjelde dersom annen myndighet må fatte vedtak etter annet regelverk, for eksempel dersom det er nødvendig med tillatelse etter markaloven.

For søknad om tillatelse etter pbl. § 20-2, som krever dispensasjon fra plan eller planbestemmelser, og for søknad som kun gjelder dispensasjon, er det også en saksbehandlingsfrist på 12 uker, se pbl. § 21-7 fjerde ledd og SAK10 § 7-4. Fristen løper ikke i den tiden søknaden ligger til uttalelse hos regionale og statlige myndigheter, se pbl. § 21-7 fjerde ledd og SAK10 §§ 7-4 bokstav a.

Også i tilfeller der tiltaket krever dispensasjon fra plan eller planbestemmelser hjemlet i plan- og bygningsloven, kan kommunen forlenge saksbehandlingsfristen, se SAK10 § 7-3. 

3. Oppsummering

Etter departementets oppfatning kan kommunen i typetilfeller som nevnt over, benytte seg av adgangen i SAK10 § 7-3 til å forlenge 12-ukersfristen, slik at kommunen (som særlovsmyndighet) først kan ta stilling til saken etter markaloven.

 

Kopi

Direktoratet for byggkvalitet