§§ 21-4, 27-1 og 27-2 Departementet svarer på spørsmål om bygningsmyndighetenes adgang til å stille vilkår om tilkopling til VA

Vi viser til deres e-post datert 4. januar 2022 og vårt foreløpige svarbrev i saken datert 20. januar 2022. I e-posten viser dere til en praksis der kommunen i ett-trinnstillatelser, ramme- og igangsettingstillatelser stiller vilkår om tilkopling til kommunale vann- og avløpsledninger. Dere redegjør for at det i vilkåret fremgår at det må søkes om sanitærabonnement før arbeidene kan settes i gang. Det stilles også krav om ferdigmelding som viser plassering av ledninger og tilkoblingspunkt dokumentert med bilder. Ferdigmeldingen skal godkjennes av kommunen før bygningsmyndighetene kan gi midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest.

Dere spør om denne praksisen har hjemmel i plan- og bygningsloven.

Departementets vurdering

Vi presiserer innledningsvis at departementet gir generell veiledning og fortolkning om hvordan plan- og bygningslovgivningen er å forstå. Vi tar ikke stilling til konkrete saker som ikke foreligger i departementet til ordinær saks- eller klagebehandling.

Bygningsmyndighetene kan ikke stille vilkår i tillatelse om forhold regulert av sanitærreglementet til kommunen

Ved en fullstendig søknad om tillatelse skal kommunen innenfor fristene fastsatt i plan- og bygningsloven (pbl.) § 21-7 gi tillatelse dersom tiltaket det søkes om ikke er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, jf. pbl. § 21-4 første ledd. Etter pbl. § 21-4 følger det også at kommunen i saksbehandlingen skal legge til grunn opplysninger fra tiltakshaver eller ansvarlig foretak om at tiltaket oppfyller tekniske krav. Med «tekniske krav» menes tekniske krav til tiltaket som følger av plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift.^[1] Dette innebærer at kommunen ved søknadsbehandlingen skal vurdere de ytre rammene til tiltaket, som for eksempel kravet til vannforsyning og avløp etter pbl. §§ 27-1 og 27-2.

Med mindre det er forsvarlig adgang til hygienisk betryggende drikkevann, samt slokkevann, sier pbl. § 27-1 første ledd at bygning verken kan føres opp eller tas til bruk til opphold for mennesker og dyr. Det samme gjelder ved opprettelse eller endring av eiendom for bebyggelse med samme formål. Pbl. § 27-2 første ledd krever at «bortledning av avløpsvann skal være sikret og i samsvar med forurensningsloven» før eiendom blir opprettet eller endret eller før oppføring av bygning blir godkjent. Det foreligger en tilknytningsplikt for bygninger når offentlig ledning for vann eller avløp «går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal», jf. pbl. §§ 27-1 andre ledd og 27-2 andre ledd. Slår plikten inn blir kravene etter første ledd i begge bestemmelsene ivaretatt gjennom offentlig vann- og avløpstjeneste. Plikten til tilknytning følger direkte av plan- og bygningsloven, og det er derfor ikke nødvendig for kommunen å stille vilkår i en tillatelse om slik tilknytning.  

Både pbl. §§ 27-1 og 27-2 sier at retten til å føre ledning over en annens grunn, eller en rett til å knytte seg til felles ledningsnett, «skal være sikret ved tinglyst dokument eller på annen måte som kommunen godtar som tilfredsstillende». Ved tilknytning til offentlig ledningsnett for vann og avløp, har departementet lagt til grunn at det ovenfor kommunen som anleggseier er tilstrekkelig å få avklart om anlegget har tilstrekkelig kapasitet for at vilkåret «sikret» skal være oppfylt.^[2] Departementet har derfor uttalt at krav som kommunen stiller som anleggseier, i for eksempel standard abonnementsvilkår, ikke kan kreves oppfylt som vilkår for å behandle en byggesøknad.^[3] Slike krav regulerer det nærmere ansvarsforholdet mellom kommunen som anleggseier og den enkelte abonnent, og faller utenfor plan- og bygningslovens anvendelsesområde. Etter departementets mening får dette også betydning for behandlingen av midlertidige brukstillatelse og ferdigattest etter pbl. § 21-10.

Når et tiltak det blir søkt om ikke er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, har den som søker krav på å få tillatelse, jf. pbl. § 21-4 første ledd. Skal det i disse tilfellene stilles tyngende vilkår i tillatelsen, vil det som det klare utgangspunkt kreve at bygningsmyndighetene har uttrykkelig lovhjemmel.^[4] Alternativt må muligheten til å stille vilkår suppleres med den ulovfestede forvaltningsrettslige vilkårslæren, men dette fordrer at avslagshjemmelen legger opp til et forvaltningsskjønn.^[5] Departementet kan ikke se at plan- og bygningsloven gir lovhjemmel til å stille vilkår i tillatelse om forhold som reguleres nærmere av sanitærreglementet til kommunen. Departementet er også av den oppfatning at slike vilkår ville kommet i konflikt med tolkningen av vilkåret «sikret» etter pbl. §§ 27-1 og 27-2, som omtalt over.

Kommunalt tilsyn med byggtekniske regler til installasjoner og anlegg

Avslutningsvis vil vi peke på at det etter byggteknisk forskrift (TEK 17) i  §§ 15-5 og 15-6 er gitt byggtekniske krav til innvendige vann- og avløpsinstallasjoner. Etter § 15-7 finnes det byggtekniske krav til utvendige vannforsyningsanlegg med ledningsnett, og etter § 15-8 er det gitt byggtekniske krav til utvendige avløpsanlegg med ledningsnett overvann og drensvann. Kommunen kan gjennom tilsyn kontrollere at disse kravene blir fulgt i en byggesak, jf. pbl. § 25-1.

 

Vedlegg:

 

Sak 16/2873

Sak 18/5386

Sak 21/1883

 

Kopi:

Direktoratet for byggkvalitet

 

^[1] Ot.prp.nr.45 (2007-2008) s. 320

^[2] Se uttalelser fra departementet i sak 16/2873 (vedlagt), sak 18/5386 (vedlagt) og sak 21/1883 (vedlagt)

^[3] Sak 16/2873

^[4] Se uttalelse til Sivilombudet i SOM-2011-1557-1

^[5] Se Reusch, Marianne, Adgangen til å stille vilkår ved tillatelser etter plan- og bygningsloven, Lov og rett (2014), s. 14-32