§ 20-1 - Om bruksendring i boenhet  og om SAK10 § 2-1

Vi viser til brev av 18. mai 2022 med spørsmål om bruksendring fra hoveddel til hoveddel. Dere har mottatt flere henvendelser om tematikken, og ber departementet vurdere og avklare problemstillingene som tas opp.

Departementet tar ikke stilling til konkrete enkeltsaker, og vår uttalelse gis derfor på generelt grunnlag. Vårt svar knytter seg til forståelsen av plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften (SAK10). Dette betyr at vi i det følgende avgrenser mot eventuelle spørsmål dere har mottatt som gjelder «Veiviseren for bruksendring».

Å endre et rom kan omfattes av ulike alternativ i plan- og bygningsloven § 20-1

Plan- og bygningsloven (pbl.) § 20-1 første ledd nevner hvilke type tiltak som er omfattet av byggesaksbestemmelsene. Dersom en boligeier vil endre et eller flere rom i boligen sin, kan arbeidet etter en konkret vurdering omfattes av ulike alternativ i pbl. § 20-1. Et tiltak kan også være omfattet av flere alternativer samtidig. Å endre et rom i en bolig kan være en søknadspliktig bruksendring etter pbl. § 20-1 første ledd bokstav d, jf. pbl. § 20-2. Dersom bruksendringen utløser behov for omfattende byggearbeider, kan de fysiske arbeidene i seg selv falle inn under pbl. § 20-1 bokstav a, b eller c. Et eksempel på dette er LB-202019894 hvor lagmannsretten kom til at bruksendringen av et bygg også innebar en søknadspliktig hovedombygging.

Bruksendringen kan videre innebære oppføring eller endring av bygningstekniske installasjoner etter pbl. § 20-1 første ledd bokstav f, eller medføre en oppdeling av boenhet etter samme bestemmelse bokstav g.

Å endre bruken av et rom kan være en søknadspliktig bruksendring

Det sentrale hensynet bak søknadsplikten for bruksendring er at kommunen skal få mulighet til å vurdere den påtenkte bruken opp mot gjeldende krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Vurderingen er om den påtenkte bruken berører hensyn som plan- og bygningslovgivningen skal ivareta. Kommunens terskel for å kunne kreve søknad om bruksendring er lav. Det betyr blant annet at ved vurderingen av om det foreligger en søknadspliktig bruksendring, er det ikke nødvendigvis av betydning om den påtenkte bruken kan skje uten fysiske endringer av byggverket. Skal bygningsmyndighetene derimot kunne avslå en søknad om bruksendring, må de vise til en klar avslagshjemmel i plan- og bygningsloven eller arealplan.

Hva som er en søknadspliktig bruksendring er nærmere presisert i SAK10 § 2-1 bokstav a til c.

Alternativet i bokstav a innebærer at det må tas utgangspunkt i den godkjente bruken av et byggverk eller del av byggverk, det vil si det som følger av «tillatelse» eller «lovlig etablert bruk». Etter at den godkjente bruken er fastsatt, må denne sammenlignes med den påtenkte bruken. Dersom den påtenkte bruken som sådan, eventuelt den påtenkte brukens formål eller funksjon, bryter med forutsetningene for den godkjente bruken, står man overfor en søknadspliktig bruksendring.^[1] Å ta i bruk fritidsbolig til bolig vil for eksempel være et tilfelle som omfattes av alternativet.

Etter alternativet i bokstav b vil det avgjørende for søknadsplikten være om den påtenkte bruken «kan påvirke de hensyn som skal ivaretas i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven» når det gjelder byggverket, tilhørende utearealer eller omgivelser. Å dele et areal i en boenhet i flere hybler eller på annen måte legge til rette for beboelse for flere personer enn det som er vanlig, kan være en endring som krever søknad om bruksendring etter alternativ b. For eksempel kan det være tilfelle dersom den påtenkte bruken av arealet får konsekvenser for brannsikkerhet, dagslys, planløsning, ventilasjon eller tilgjengelighet.

Alternativet i bokstav c presiserer at man står overfor en søknadspliktig bruksendring dersom «tilleggsdel tas i bruk til hoveddel eller omvendt». Med tilleggsdel menes deler av for eksempel en bolig som ikke er egnet som oppholdsrom, typisk bod eller teknisk rom. Mens hoveddel er de delene som brukes til (og er godkjent for) å bo og oppholde seg i. Søknadspliktig bruksendring etter dette alternativet vil dermed omfatte det å ta i bruk bod til soverom eller bad (tilleggsdel til hoveddel), eller det å ta i bruk soverom til teknisk rom (hoveddel til tilleggsdel).

Et tilfelle der et rom betegnet som hoveddel tas i bruk til et annet type rom som også er betegnet som hoveddel, vil etter departementets syn ikke være omfattet av ordlyden i alternativ c. Det kan likevel tenkes tilfeller der slik endring kan være søknadspliktig etter alternativ a eller b. Disse alternativene omfatter endret bruk av del av byggverk, og kan derfor omfatte tilfeller der bruken av et rom endres. Det er en konkret vurdering om endring av bruk av et rom er søknadspliktig. Et vurderingstema kan være om den påtenkte bruken av rommet kan påvirke de hensyn som skal ivaretas av plan- og bygningslovgivningen. For eksempel kan det være aktuelt å vurdere om den påtenkte bruken av rommet er i samsvar med krav til ventilasjon, dagslys eller rømningsveier.

Relevante tekniske krav gjelder ved tiltak på eksisterende bygg

Plan- og bygningsloven § 31-2 første ledd første punktum regulerer hvilke krav som gjelder ved arbeid på eksisterende bygg. Bestemmelsen fastslår at tiltak etter pbl. § 20-1 på eksisterende bygg skal utføres i samsvar med regelverket. Det betyr at byggesaksregler, plankrav og tekniske krav må oppfylles ved slike tiltak. Utgangspunktet etter pbl. § 31-2 er at tekniske krav gjelder for de deler av byggverket som det aktuelle tiltaket omfatter så langt de er relevante. Hva som er relevante krav må vurderes konkret. Ved bruksendring vil de tekniske kravene som et utgangspunkt gjelde for den delen av byggverket som bruksendres.

 

^[1] se Ot.prp. nr. 1 (1964-65) s. 121