§ 20-1 - Om definisjon av påbygg

Vi viser til din e-post av 11. september 2020 med spørsmål om definisjonen av påbygg. Vi viser også til vårt foreløpige svar av 22. september 2020.

Departementet kan bistå med generell veiledning og fortolkning om hvordan plan- og bygningsloven med forskrifter er å forstå. Selve myndigheten til å behandle og avgjøre saker etter plan- og bygningsloven er lagt til kommunene og fylkesmennene. Vi forstår det slik at henvendelsen din knytter seg til en konkret byggesak i Stavanger kommune. Dersom du mener kommunens vedtak lider av feil, kan du påklage vedtaket til Fylkesmannen. Slik forvaltningen av bygningslovgivningen er organisert, har departementet ikke mulighet til å uttale seg om, ta stilling til eller instruere kommunen eller Fylkesmannen i saker som er under deres behandling. Vi kan derfor ikke ta stilling til om tiltaket i din sak er å anse som et påbygg etter plan- og bygningsloven.

På generelt grunnlag vil vi nevne at et påbygg er definert som en utvidelse av en bygning uten at bygningens grunnflate eller fotavtrykk, altså det bebygde areal (BYA), endres. Bebygd areal (BYA) for en tomt er summen av bebygd areal for alle bygninger, bygningsdeler og konstruksjoner over bakken, åpent overbygd areal og nødvendig areal for biloppstillingsplasser på tomta^[1]. Påbygg vil typisk være en ny bygningsdel som plasseres på en eksisterende konstruksjon. Eksempler på påbygg er oppføring av en ny etasje, ark eller takopplett, montering av veranda eller etablering av en vinterhage/pergola på eksisterende takterrasse. Det er ikke et krav at arealet som inngår i et påbygg skal benyttes til beboelse.

Plan- og bygningsloven (pbl.) § 31-2 fastslår at tiltak på eksisterende byggverk skal utføres i samsvar med regelverket. Pbl. § 31-2 må ses i sammenheng med pbl. § 20-1 som nevner hvilke type tiltak som er omfattet av byggesaksbestemmelsene. Lovgivningens materielle krav, herunder byggesaksregler, plankrav og tekniske krav må følges dersom tiltaket er omfattet av pbl. § 20-1. Påbygg er et slikt tiltak, jf. pbl. § 20-1 første ledd bokstav a. Utgangspunktet etter pbl. § 31-2 er at tekniske krav gjelder for de deler av byggverket som det aktuelle tiltaket omfatter så langt de er relevante. Hva som er relevante krav må vurderes konkret. Oppfyllelsen av de aktuelle kravene må ha en påviselige effekt i forhold til formålet med kravet. Det må med andre ord være en sammenheng mellom påbygget og kravet. Ved påbygg kan for eksempel krav til høyde og avstand til nabogrense, visuelle kvaliteter, konstruksjonssikkerhet eller utnyttelsesgrad være relevante krav.

Vi håper informasjonen er til nytte. Plan- og bygningsloven er tilgjengelig på www.lovdata.no, og forskrifter til loven finner du på hjemmesiden til Direktoratet for byggkvalitet, www.dibk.no.

 

 

^[1] Det følger av byggteknisk forskrift (TEK17) § 5-2 at bebygd areal beregnes etter Norsk Standard NS 3940:2012 Areal- og volumberegninger av bygninger, men slik at parkeringsarealet inngår i beregningsgrunnlaget etter TEK17 § 5-7.