§ 20-1 - Om hvilke regler som gjelder for midlertidige mobile knuseverk

Vi viser til brev av 12. mars 2018 der det stilles spørsmål om hvilke saksbehandlingsregler som gjelder for midlertidige mobile knuseverk.

I brevet vises det til at det er varierende praksis i kommunene omkring håndteringen av transportable knuseverk i tilknytning til anleggsprosjekter, noe som medfører at det er behov for at departementet klargjør hvordan slike saker bør behandles. Det påpekes videre at det er viktig at mobile knuseverk håndteres enkelt og raskt av hensyn til fremdriften i anleggsprosjekter.

Departementets merknader

Innledningsvis vil vi påpeke at svaret på spørsmålet om hvilke saksbehandlingsregler som gjelder ved plassering av et midlertidig mobilt knuseverk, vil være avhengig av de konkrete fakta i den enkelte sak.

Reguleringsformålet, størrelsen på anlegget, hvor lenge anlegget skal være i drift,  plasseringsstedet og forholdet til omgivelsene vil være momenter som må vurderes særskilt av bygningsmyndighetene i hvert enkelt tilfelle. Vi viser blant annet til at reguleringsplaner kan ha særskilte regler om etablering av midlertidige anlegg. Videre stiller plan- og bygningsloven (pbl.) § 12-1 krav om reguleringsplan for større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. (…). Kommunen som plan- og bygningsmyndighet avgjør hva som er større. Hvor lenge anlegget skal brukes vil ha betydning for om reglene om midlertidige tiltak kommer til anvendelse, og nærheten og tilknytningen til et konkret byggeprosjekt vil kunne avgjøre om reglene i byggesaksforskriften (SAK10) § 4-2 kan komme til anvendelse.

Nedenfor nevnes ulike saksbehandlingsregler som kan komme til anvendelse ved plassering av midlertidige mobile knuseverk.

Plan- og bygningslovgivningen

Midlertidige mobile knuseverk er tiltak som faller inn under plan- og bygningsloven, og må derfor i utgangspunktet byggesaksbehandles. Imidlertid er det en del unntak fra dette utgangspunktet.

Plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg

Plassering av "midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg", herunder plassering av et midlertidig mobilt knuseverk, er tiltak som omfattes av byggesaksdelen av plan- og bygningsloven, jf. pbl. § 20-1 første ledd bokstav j. I utgangspunktet krever denne type tiltak søknad og tillatelse, jf. pbl. § 20-2 første ledd. Det er imidlertid gitt særskilte unntak fra kravet om søknadsplikt for plassering av "midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg". Dersom tiltaket skal plasseres inntil 2 måneder, er det i pbl. § 20-5 tredje ledd gjort et unntak fra kravet om søknadsplikt og bruk av ansvarlig foretak. Skal tiltaket plasseres for en periode, fra 2 måneder og inntil 2 år, er tiltaket søknadspliktig, men uten krav om bruk av foretak med ansvarsrett, jf. pbl. § 20-4 første ledd bokstav c.

Det er altså lagt opp til en mer forenklet behandling og vurdering av tiltak som skal stå inntil 2 år. Det vises i den forbindelse bl.a. til at plan ikke har bindende virkning^[1] for slike midlertidige tiltak og at lovens materielle krav kun gjelder så langt de passer, jf. pbl. § 30-5^[2]. I Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) kapittel 20.5.5 nevnes regler om brannkrav, avstandskrav, tilgjengelighet, miljøforhold og arkitektonisk utforming som eksempler på bestemmelser som i utgangspunktet også får anvendelse for midlertidige tiltak. Pbl. § 30-5 nevner likevel uttrykkelig at det midlertidige tiltaket ikke må plasseres slik at det hindrer allmenn ferdsel eller friluftsliv, eller på annen måte fører til vesentlig ulempe for omgivelsene.

Plassering av særskilt bygning, konstruksjon eller anlegg

Det er også gjort et særlig unntak fra søknadsplikten for anleggsbrakker som skal plasseres i direkte tilknytning til bygge- og anleggstomt, jf. pbl. § 20-4 fjerde ledd der det fremgår at departementet kan unnta også andre tiltak fra bestemmelsene i pbl. §§ 20-2 første ledd og 20-3, ”herunder plassering av anleggsbrakker i mer enn to måneder i direkte tilknytning til bygge- eller anleggstomt hvor arbeid pågår”.

Dette er fulgt opp i forskrift om byggesak (SAK10) § 4-2 om ”Unntak for plassering av særskilt bygning, konstruksjon eller anlegg”. Bestemmelsen gir blant annet unntak fra søknadsplikten for plassering av anlegg i tilknytning til bygge- og anleggsarbeid. Det er en forutsetning at innretningene som plasseres etter dette unntaket skal stå for en begrenset tidsperiode, det vil si så lenge byggetiltaket varer. Slike tiltak kan plasseres uten søknad eller tillatelse under forutsetning av at det gjelder en reell bygge- og anleggstomt, at det pågår arbeid av et visst omfang og med en viss kontinuitet.

I henvendelsen er det vist til DiBKs veiledning til forskriftens § 4-2 der det fremkommer at bestemmelsen også omfatter "tiltak som står på nabotomt eller på andre siden av vei eller plass", og det hevdes at dette er en svært snever tolkning i forhold til ordlyden. Det påpekes at en slik tolkning innskrenker bruken av bestemmelsen betraktelig, og det vises til at ordlyden kun stiller krav til at tiltaket skal stå på eller være i direkte tilknytning til vedkommende bygge- og anleggstomt.

Departementet ser at den delen av veiledningsteksten isolert sett kan oppfattes som en innskrenkende tolkning av ordlyden i bestemmelsen. Imidlertid mener departementet at setningen som er gjengitt over, kun er ment å klargjøre at bygninger, konstruksjoner eller anlegg ikke trenger å plasseres på byggetomten direkte. Som det fremgår av veiledningsteksten videre er det sentrale punktet at unntaket kun skal gjelde for anlegg som skal stå på eller være i direkte tilknytning til anleggstomt der arbeid pågår. Det vises også til at det fremkommer at et anlegg for bearbeiding av masser fra anleggsarbeidet er et tiltak som kan omfattes av unntaksbestemmelsen, men at det må trekkes en grense for når dette må anses som et selvstendig anlegg, som i seg selv ikke har en tilstrekkelig tilknytning til bygge- eller anleggsvirksomheten på tomta.

Det blir dermed kommunen som i den enkelte sak må vurdere den aktuelle innretningen opp mot den konkrete og reelle tilknytningen til bygge- eller anleggstomten. 

Tiltakshavers ansvar

Den som plasserer en innretning har selv ansvar for å at tiltaket utføres i samsvar med de krav som ellers følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov. Selv om et tiltak er lite, vil det kunne ha store konsekvenser. Tiltakshaver må derfor være bevisst at krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger gjelder. I kvikkleireområder vil eksempelvis fylling på toppen av en skråning og utgraving i fyllingsfoten kunne forskyve massebalansen og medføre utglidning som kan få konsekvenser langt ut over tiltaket selv. Særlig aktsomhet må derfor utvises i områder med dårlige grunnforhold.

Annet aktuelt regelverk

Selv om et tiltak er unntatt fra krav om søknad og tillatelse etter plan- og bygningslovgivningen, så må det ikke stride mot annet regelverk, som for eksempel kulturminne-, forurensnings-, helse-, vei- og jernbanelovgivning. Dette innebærer at tiltakshaver selv er ansvarlig for å avklare tiltaket for eksempel i forhold til forurensningsmyndigheten. I tilfelle motstrid med dette regelverket, vil tiltakshaver likevel ikke kunne gjennomføre det planlagte tiltaket, selv om det er i samsvar med bygningslovgivningen, se Ot.prp. 45 (2007-2008) s. 316.

Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet kan være til stor sjenanse for beboere i nærheten. I Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016), er det gitt retningslinjer for begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet (kap. 4).

Forskrift om miljørettet helsevern, som er hjemlet i folkehelseloven, krever at virksomheter og eiendommer planlegges, bygges, tilrettelegges, drives og avvikles på en helsemessig tilfredsstillende måte, slik at de ikke medfører fare for helseskade eller helsemessig ulempe. Det skal ved etablering og bruk av støykilder tilstrebes lavest mulig støynivå. Støy og vibrasjoner skal ikke medføre helsemessig ulempe eller overskride helsemessig forsvarlig nivå.

Stasjonære og midlertidige/mobile knuseverk samt siktestasjoner som produserer pukk, grus, sand og singel, har i tillegg også meldeplikt til fylkesmannen, jf. forurensningsforskriftens § 30-11.

 

Kopi

Direktoratet for byggkvalitet

 

^[1] Det vises til departementets brev av 12. mai 2011 (sak 11/1161) hvor det fremgår at reguleringsplan ikke har bindende virkning for midlertidige tiltak som skal plasseres inntil 2 år, med mindre planen selv uttrykkelig forbyr dette.

^[2] Se byggteknisk forskrift § 1-2 (5) hvor det er nærmere presisert hvilke tekniske krav som gjelder for midlertidige tiltak.