§§ 19-2, 20-1 og 20-2 Kommuners saksbehandling etter plan- og bygningsloven av omsorgssentre for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år

Vi viser til din e-post av 8. september 2015 samt etterfølgende telefonhenvendelse. Du har i e-posten stilt spørsmål om "omsorgssentre" som tar imot enslige, mindreårige asylsøkere (EMA) under 15 år er å regne som asylmottak.

Nærmere presisering av problemstillingen

Det følger av e-posten at Olivia Norge arbeider med enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år, i små omsorgssentre med inntil 5-7 barn. I e-posten pekes det på at slike omsorgssentre ikke er omtalt i rundskriv H-4/15 om kommuners saksbehandling av asylmottak etter plan- og byningsloven.

Du spør på denne bakgrunn om det er forskjell på "omsorgssentre", som tar imot enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år, og ordinære asylmottak.  

Videre, på bakgrunn av den etterfølgende telefonsamtalen forstår vi det også slik at du stiller spørsmål ved om kommunen kan kreve at det søkes om dispensasjon fra plan og/eller bruksendring for bruk av bolig til omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere 15 år , når bygningen ligger i et område regulert til boligformål.

Kort om departementets myndighet

Ansvaret for å behandle saker etter plan- og bygningsloven er gjennom plan- og bygningsloven delegert til kommunene. Vi gjør derfor oppmerksom på at vi ikke har anledning til å gå inn i vurderinger av saker som er til behandling i kommunen. Vi kan heller ikke instruere kommuner om hvordan en konkret byggesak skal håndteres. Eventuell klage på vedtak behandles av Fylkesmannen.

Vi vil i det følgende gi noen generelle merknader til henvendelsen.

Departementets merknader:

1.      Asylmottak eller omsorgssenter. Oversikt over ansvarsfordelingen

Som det fremgår av rundskriv H-4/15 har staten ansvar for å tilby asylsøkere midlertidig innkvartering, jf. utlendingsloven § 95. Det er UDI som har ansvaret for at alle asylsøkere får et midlertidig sted å bo mens søknaden deres behandles. Innkvartering tilbys på ordinære asylmottak. Disse driftes i stor grad av kommunale foretak, private selskaper eller frivillige organisasjoner. Det er Justis- og beredskapsdepartementet, som vi skrev rundskrivet sammen med, som har ansvaret for utlendingsloven.

Tidligere var også ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år regulert i utlendingsloven. I 2008 ble imidlertid dette ansvaret overført til statlige barnevernsmyndigheter[1]. Etter barnevernloven § 5A-1 skal staten tilby alle enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år opphold på et omsorgssenter. Slik vi forstår barnevernloven og tilhørende forskrifter, gjelder lovens krav til tilsyn, godkjenning med mer for barneverninstitusjoner også for omsorgssentre, se bl.a. § 5A-7. Det samme gjelder for omsorgssentre som drives av private, jf. § 2 i forskrift om godkjenning av private og kommunale barnevernsinstitusjoner. Slik vi forstår det er således et omsorgssenter en barnevernsinstitusjon, og ikke et asylmottak. Ansvaret for barnevernlovgivningen ligger hos Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

2.      Rundskriv H-4/15 har overføringsverdi til omsorgssentre for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år

Plan- og bygningslovgivningen har ikke særskilte regler for asylmottak eller omsorgssentre (barnevernsinstitusjoner). Reglene i plan- og bygningslovgivningen gjelder helt generelt. Dette betyr i korte trekk at kommunen må vurdere konkret i den enkelte sak om endret bruk av bygning krever søknad om dispensasjon fra plan og/eller søknad om bruksendring.

Selv om temaet for rundskriv H-4/15 er asylmottak, gir rundskrivet en overordnet oversikt over reglene om dispensasjon og bruksendring, og hvordan disse er praktisert og forstått av forvaltningen og domstolene. En god del av informasjonen i rundskrivet kan derfor være relevant og nyttig for å kunne ta stilling til om endret bruk av bygning er avhengig av dispensasjon og/eller bruksendring.

Når det gjelder bruk av bolig som omsorgssenter for 5-7 barn, som er tilfellet i foreliggende sak, kan  dette ha paralleller til bruk av bolig som "desentralisert asylmottak", se bl.a. rundskrivets punkt 5.5. Det finnes ingen offisiell definisjon av "desentralisert asylmottak, men i Stortingsmelding 17 (2000-2001) om Asyl-og flyktningpolitikken blir dette beskrevet som ”mottak der asylsøkjarane blir innkvartert i bustader i ordinære buområde”, se side 82.

Som det fremgår av rundskrivets punkt 2.3 vil desentralisert bygningsmasse i de fleste tilfellene kunne omfattes av underformål ”boligbebyggelse”. Det er i rundskrivet også gitt uttrykk for at bruk av bolig til desentralisert asylmottak normalt ikke utløser krav om søknad om bruksendring, se rundskrivets punkt 5.5. Vi må imidlertid påpeke at den endelige vurderingen av behov for søknad må foretas av kommunen, jf. punkt 2 ovenfor.

3.      Hensynet til samfunnsmessige interesser ved behandling av søknad om tillatelse

Som det fremgår av rundskriv H-4/15 har Norge påtatt seg både nasjonale og internasjonale forpliktelser til å ta imot asylsøkere og tilby dem tilfredsstillende boforhold. Vi understreker derfor viktigheten av å overholde våre nasjonale og internasjonale forpliktelser. Dette er således et hensyn vi mener bør tillegges betydelig vekt av bygningsmyndighetene. Vi viser til rundskrivets punkt 8 om betydningen av samfunnsmessige interesser ved behandlingen av søknad om tillatelse. 

 

---

 [1] Se Ot.prp. nr. 28 (2007-2008) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester mv