§§ 18-3 og 18-1 - Svar på spørsmål om adgangen til å fremme private refusjonskrav for opparbeidelse når reguleringsplanen er endret mellom rammetillatelse og søknad om ferdigattest - pbl §§ 18-3 og 18-1

Vi viser til e-post av 11. mai 2023, der du på vegne av Bergen kommune ber departementet avklare om private refusjonskrav kan fremmes av en eiendom for opparbeidelse av offentlig infrastruktur dersom reguleringsplanen for tiltaket er endret mellom rammetillatelse og søknad om ferdigattest, jf. plan- og bygningsloven (pbl.) § 18-3, jf. § 18-1 tredje ledd.

Departementet beklager lang saksbehandlingstid. Vi gjør innledningsvis oppmerksom på at vår uttalelse gis på generelt grunnlag.

Departementets svar

Departementet legger til grunn at skjæringstidspunktet for omfanget av opparbeidingsplikten, og dermed omfanget av refusjonskravet, er vedtaket om rammetillatelse for det omsøkte tiltaket. Dette innebærer at det er plangrunnlaget som gjelder på dette tidspunktet som skal legges til grunn.

Departementets vurdering og begrunnelse

Krav til opparbeidelse av offentlig veg følger av pbl. § 18-1 første ledd bokstav a):

«I regulert strøk kan grunn bare bebygges eller eksisterende bebyggelse utvides vesentlig eller gis en vesentlig endret bruk, eller eiendom opprettes eller endres, dersom:

a) offentlig veg er opparbeidet og godkjent så langt den er vist i planen, fram til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. […]» (vår utheving)

Krav om opparbeidelse kan være stilt som vilkår i rammetillatelsen, jf. pbl. § 18-1 tredje ledd, selv om dette ikke er en forutsetning for at opparbeidelsesplikten må være oppfylt:

«Kommunen kan gi tillatelse til tiltak […] på vilkår av at arbeidene etter første ledd blir utført før tiltaket ferdigstilles. […]» (vår utheving)

Tiltakshaver (eiendommen) kan kreve refusjon for utlegg knyttet til opparbeidelsen. Slike private refusjonskrav er imidlertid betinget av at tiltaket «kan pålegges i medhold av § 18-1», jf. pbl. § 18-3 første ledd andre punktum. Omfanget av refusjonskravet knytter seg til omfanget av opparbeidelsesplikten. Opparbeidelsesplikten gjelder kun «fram til og langs den side av tomta hvor [eiendommen] har sin atkomst». Tiltakshaver kan ha påtatt seg å opparbeide mer enn dette, for eksempel gjennom en utbyggingsavtale. Refusjonskravet kan likevel ikke være mer omfattende enn opparbeidelsesplikten etter pbl. § 18-1.

Slik vi forstår henvendelsen fra kommunen, er det sentrale spørsmålet på hvilket tidspunkt i byggesaksbehandlingen veien som skal opparbeides må være «regulert», jf. pbl. § 18-1. Dette har betydning for omfanget av opparbeidelsesplikten, og dermed omfanget av refusjonskravet, jf. pbl. § 18-3. I typetilfellet som kommunen viser til er reguleringsplanen for veien endret mellom tidspunktet for rammetillatelse og ferdigattest, slik at omfanget av opparbeidelsesplikten ville være større etter den nye reguleringsplanen (P2) enn etter den opprinnelige reguleringsplanen (P1).

Som kommunen har vist til, har departementet blant annet i sak 19/2607-6 lagt til grunn at skjæringstidspunktet for refusjonsplikt etter pbl. § 18-6 er når kommunen fatter foreløpig vedtak om refusjon etter pbl. § 18-8 andre ledd, slik at det er plangrunnlaget på dette tidspunktet som skal legges til grunn for vurderingen. I samme sak uttalte departementet følgende:

«Departementet mener det må anses som en hovedregel i forvaltningsretten at det er rettstilstanden og de faktiske forholdene på vedtakstidspunktet som skal legges til grunn når myndighetene fatter vedtak.^[1] Et tilsvarende utgangspunkt er også lagt til grunn for domstolenes prøving av gyldigheten av vedtak. I en plenumsdom i Rt. 2012 s. 1985 la høyesterett til grunn at prøvingen skal foretas med utgangspunkt i forholdene på vedtakstidspunktet. På plan- og bygningsrettens område følger det av forarbeider og rettspraksis at en byggetillatelse/rammetillatelse gir vern mot senere endringer.^[2]»

Etter departementets oppfatning gjør det samme utgangspunktet seg gjeldende for opparbeidelsesplikten når plangrunnlaget er endret mellom tidspunktet for rammetillatelse og ferdigattest. Det er plangrunnlaget på rammetillatelsestidspunktet som må legges til grunn for vurderingen.

Det vil ikke være anledning til å gi ferdigattest for tiltaket på tomten før opparbeidelsesplikten etter § 18-1 er oppfylt, jf. rundskriv H-01/06 s. 10. Det følger imidlertid av det ovennevnte at det er plangrunnlaget på tidspunktet for vedtak om rammetillatelse som avgjør omfanget av opparbeidelsesplikten.  Dersom tiltakshaver/eiendommen har opparbeidet strekningen som var pålagt på rammetillatelsestidspunktet, er opparbeidelsesplikten oppfylt, uavhengig av om reguleringsplanen for den aktuelle veistrekningen er endret før ferdigattest gis.

 

 

^[1] Se også departementets uttalelse i sak 18/4189.

^[2] Se blant annet Vassøy Canning-dommen i Rt. 2002 s. 683 og LB-2013-14712. Se også Ot.prp. nr. 45 s. 105.