§ 17-4 - Svar på spørsmål om kunngjering av oppstart av forhandling om utbyggingsavtaler

Vi syner til din e-post av 5. juli 2023. I e-posten spør du om det er kommunen som skal kunngjere oppstart av forhandlingar om utbyggingsavtalar etter plan- og bygningslova § 17-4.

Departementets konklusjon

Oppstart av forhandlingar om utbyggingsavtalar kan kunngjerast av andre enn kommunen utan at avtala blir ugyldig.

Departementets vurderingar

Eit sentralt omsyn bak lovreglane om utbyggingsavtalar er at avtalane ikkje skal vere til skade for andre, jf. mellom anna Ot.prp nr. 22 (2004-2005) kap.  2.6.5:

"Tredjemannsinteressen og lokaldemokratiet kan risikere å bli satt på sidelinjen fordi kommunale beslutninger tas på grunnlag av avtaleforhandlinger, og fordi disse forhandlingene legger føringer på politiske prosesser.»

Etter plan- og bygningslova (pbl.) § 17-4 er det derfor krav om mellom anna kunngjering av oppstart av forhandlingar, jf. første ledd, og avtale som er inngått, jf. tredje ledd. Etter første ledd skal kommunen kunngjere oppstarten.

Forarbeida til lova inneheld ingen omtale av kvifor kommunen er angitt særskilt. Forarbeida omtaler berre viktigheita av offentlegheit:

«Det er departementets hensikt at saksbehandlingen i størst mulig grad skal følge ordinære saksbehandlingprosesser, slik at man slipper å forholde seg til nye regelsett som kan innebære egne byråkratiske hindre. Det innebærer at myndighetsutøvelse skal fremgå av særskilte offentlige vedtak eller beslutninger som følger ordinære regler for myndighetsutøvelse, og at avtalen utover dette følger privatrettslige regler, og ikke kan påklages forvaltningsmessig.

Fremtidige virkninger av avtaler kan imidlertid være vanskelig å se, og det kan oppstå grensetilfeller hvor avtalene har betydning for andre parter og omverdenen ellers, selv om myndighetsutøvelsen strengt tatt er ivaretatt på forvaltningsmessig korrekt måte. Avtalene vil f.eks. kunne gi føringer for fremtidig utnyttelse eller vern av et område. Utstrakt bruk av avtaler vil derfor kunne medføre diskusjoner om at det kan oppstå et demokratisk underskudd ved at arealplanlegging og samfunnsstyring skjer gjennom avtaler. Departementet foreslår derfor en egen regel om offentlighet og kunngjøring. Kunngjøring skal skje både ved oppstart av avtaleforhandlinger og når avtalen er sluttført.^[1]»

Merknadene til § 17-4 første ledd (tidlegare § 64c) seier heller ikkje noko om kven som skal kunngjere oppstart av forhandlingar:

«Etter første ledd første punktum skal oppstart av forhandlinger om utbyggingsavtale kunngjøres. Dette vil bidra til at tredjeparter blir oppmerksomme på forhandlingene. De kan således følge med på planleggingsprosessen og avtaleprosessen, og reagere der de mener deres interesser påvirkes. Der utlegging av plan til offentlig ettersyn og oppstart av avtaleforhandlinger skjer samtidig, kan prosessene kunngjøres samlet. Det kan også tenkes at kunngjøringen tas sammen med andre kunngjøringer som gjelder utbyggingen, for eksempel ved konsekvensutredning, anbudsinnbydelse etter regelverk om offentlige anskaffelser osv. Ellers blir det behov for separate kunngjøringer.»

Heller ikkje NOU 2003: 24, som lovforslaget er basert på, grunngjer kvifor kommunen er nemnt i første ledd.

Departementet kan ikkje sjå nokon eigen verdi i at kommunen sjølv skal kunngjere oppstart av forhandlingane. Forarbeida understrekar i første rekkje viktigheita av at forhandlingane blir kjent, utan å påpeike at kommunen bør stå for kunngjeringa.

Motsett ser departementet klare ulemper dersom regelen skal lesast slik at kommunane alltid skal stå for denne delen av prosessen. Viss partane har avtalt ei anna framgangsmåte, vil det berre vere kompliserande om kommunen må stå for ein del av prosessen. Vidare vil det vere ein svært uheldig konsekvens av manglande kunngjering viss avtalen skulle vere ugyldig, når prosessen elles har vore god.

 

^[1] Or. Prp. Nr. 22 (2004-2005) kap. 4.6