§ 16 - Omfatter dyrevernloven § 16 ideell omplasseringsvirksomhet for dyr?
Tolkningsuttalelse | Dato: 22.04.2008 | Justis- og beredskapsdepartementet
Opprinnelig utgitt av: Justis- og politidepartementet
Tolkningsuttalelse fra lovavdelingen
Mottaker:
Landbruks- og matdepartementet
Vår referanse:
200706960 EO JCN
Omfatter dyrevernloven § 16 ideell omplasseringsvirksomhet for dyr?
Vi viser til epost fra Christine Holman, Landbruks- og matdepartementet 23. oktober 2007. Lovavdelingen blir bedt om å vurdere om dyrevernloven § 16 omfatter ideell omplasseringsvirksomhet av dyr. Dyrevernloven § 16 lyder:
”Ingen må driva dyrepensjonat o.l. utan løyve frå Mattilsynet.
Stad der tråv- eller galopphestar vert innsette, vert ikkje rekna for dyrepensjonat.”
Spørsmålet blir om ideell omplasseringsvirksomhet av dyr er omfattet av begrepet ”dyrepensjonat o.l.”. En vanlig forståelse av begrepet ”pensjonat” er at det er et sted der man kan få kost og losji mot betaling. Å benytte begrepet om gratis losji til hjemløse – enten det er tale om dyr eller mennesker – er ikke vanlig.
Ot.prp. nr. 27 (1973-74) lov om dyrevelferd støtter opp under at det med ”dyrepensjonat o.l.” i loven er ment losji mot betaling. På side 42 i proposisjonen uttales det:
”Bakgrunnen for kravet om at pensjonatvirksomhet krever tillatelse av dyrevernnemnda er at den personlige, følelsesmessige kontakt mellom dyr og eier i slike tilfelle ofte mangler. På denne bakgrunn må virksomheten vurderes. Der det er grunn til å tro at denne personlige kontakt viker for det økonomiske motiv og den forretningsmessige vurdering, mener komitéen at virksomheten krever dyrevernnemndas tillatelse. Komitéen er oppmerksom på at det likevel kan være tvil om en virksomhet krever tillatelse fra dyrevernnemda. Det er forutsatt at Landbruksdepartementet fortsatt skal treffe avgjørelser i tvilstilfelle.”
Det fremgår klart av det siterte at lovgiver la til grunn at det er økonomisk motivert drift som skulle avkreves tillatelse. Ideelle omplasseringsvirksomheter er motivert ut fra et ønske om å hjelpe hjemløse dyr i en overgangsperiode. Også lovens hjemmel til å gi forskrifter i § 30 første ledd nr. 4 er nærliggende å forstå i retning av å avgrense seg til økonomisk motivert drift. Bestemmelsen lyder:
”Departementet kan gjeva nærare føresegner om:
…
4. vilkår for løyve til å driva dyrepensjonat eller å gjera seg til næring å handla med eller leiga ut dyr”
Forskrift 15. juni 1978 nr. 0001 om dyrepensjonater og lignende regulerer nærmere de krav som stilles til dyrepensjonater. Forskriften § 1 lyder:
”Med dyrepensjonat menes i denne forskrift virksomhet som har til formål ta å imot selskapsdyr, herunder hund og katt, til oppstalling, forpleining, opplæring, omplassering, dressur o.l. for kortere eller lengre tid.
I tvilstilfelle avgjør Mattilsynet om en virksomhet omfattes av forskriften.”
Ordlyden i forskriften § 1 utelukker for så vidt ikke at også ideell omplasseringsvirksomhet er omfattet. Etter vår oppfatning må bestemmelsen imidlertid forstås innskrenkende på grunnlag av klar lovtekst og klare forarbeid.