§ 14-15 og § 14-16: Finansiering av bredbånd

Brevdato: 25. mars 2021

Finansiering av bredbånd – drifts- eller investeringsbudsjettet

Vi viser til e-post 16.03.2021, der Nærøysund kommune ønsker departementets vurdering av om kommunens tilskudd til utbygging av bredbånd kan finansieres over investeringsbudsjettet og om tilskuddet kan lånefinansieres.

I notatet som er vedlagt e-posten, opplyser kommunen at utbyggerne hovedsakelig har vært NTE og Telenor. Etter det departementet forstår, er det utbygger som blir eier av investeringen i bredbåndet i kommunen.

Kommunenes investeringsbudsjett og -regnskap omfatter i utgangspunktet kun utgifter til kommunens egne investeringer. Det vil si investeringer i anleggsmidler som kommunen eier selv. Dette følger av budsjett- og regnskapsforskriften § 2-2 første ledd bokstav a, og må ses i sammenheng med at kommunenes låneadgang som hovedregel er avgrenset til investeringer i varige driftsmidler som kommunen skal eie selv, jf. kommuneloven § 14-15 første ledd. Tilskudd til andre, herunder tilskudd til andres investeringer (investeringer som kommunen ikke eier selv), regnes derfor som driftsutgifter som må finansieres over driftsbudsjettet, jf. kommuneloven § 14-9 første ledd første punktum og budsjett- og regnskapsforskriften § 2-4 første punktum.

Kommuneloven gir noen få unntak fra kravet om at investeringen må eies av kommunen selv. I følge kommuneloven § 14-9 andre punktum kan tilskudd til andres investeringer finansieres over investeringsbudsjettet hvis loven gir en særskilt låneadgang. Som tidligere omfatter dette kommunenes tilskudd til investeringer i kirker og gravplasser, jf. trossamfunnsloven § 14 andre og fjerde ledd og gravplassloven § 3 andre og tredje ledd.

Spørsmålet om unntaket skulle utvides ble behandlet av Stortinget i forbindelse med ny kommunelov, jf. Prop. 46 L (20017-2018) punkt 20.5 og 20.6. Resultatet ble kun en begrenset utvidelse av unntaket.

For det første omfatter unntaket tilskudd til andre kommuners investeringer i varige driftsmidler, forutsatt at investeringen gjelder et område hvor kommunene har et lovpålagt ansvar, jf. kommuneloven § 14-16 første ledd. For eksempel er kommunale tilskudd til fylkeskommunens investeringer i fylkesveier ikke omfattet av unntaket.

For det andre omfatter unntaket tilskudd til kommunale selskapers investeringer i varige driftsmidler, jf. kommuneloven § 14-16 andre ledd. Kommunen må ha en eierandel i selskapet, og kommuner og fylkeskommuner må ha bestemmende innflytelse i selskapet. Også her gjelder unntaket bare hvis investeringen er på et område der kommunene har et lovpålagt ansvar.

Kommunene har ikke et lovpålagt ansvar for utbygging av bredbånd, og tilskudd til investeringer i bredbånd kan da ikke finansieres med lån etter kommuneloven § 14-16 andre ledd. Det innebærer at slike tilskudd til selskaper som forestår utbygging av bredbånd er en utgift til drift som ikke kan finansieres over investeringsbudsjettet, jf. § 14-9 første ledd. Dette gjelder selv om kommunen har en eierandel i selskapet og vilkåret om bestemmende innflytelse er oppfylt. Selv om kommunene og dens innbyggere har stor nytte av bredbåndsutbyggingen, gir ikke forarbeidene til kommuneloven grunnlag for å tolke de aktuelle reglene utvidende (utover det som følger direkte av ordlyden).

Med hilsen
Thor Bernstrøm (e.f.)
avdelingsdirektør

Charlotte Herje
seniorrådgiver