§ 13-5 Departementet besvarer henvendelse vedrørende varsel om å bli fratatt ansvarsrett innen prosjektering av brannkonsept, og forholdet til SAK10 § 13-5 bokstav d brannkonsept
Tolkningsuttalelse | Dato: 26.10.2018 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Vår referanse: 18/2402-2
Vi viser til e-post av 11. mai 2018. I henvendelsen vises det til mottatt varsel om at Oslo kommune vurderer å frata foretaket ansvarsrett i byggesak. Dere påpeker videre at Oslo kommune på sjablongmessig grunnlag fratar dere ansvarsrett i byggesaker hvor dere har erklært ansvar i tiltaksklasse 3 for brannkonsept. Begrunnelsen fra kommunen er at foretaket ikke har tilstrekkelig kompetanse, og heller ikke har relevant erfaring, på tross av over 35 års erfaring innen fagfeltet. Det påpekes også at prosjekteringen er uavhengig kontrollert uten avvik av foretak med sentral godkjenning i tiltaksklasse 3. Henvendelsen rettes til departementet da dere anser saken av prinsipiell karakter og av stor betydning for bransjen.
Departementets vurdering
Kompetansen til å behandle og avgjøre byggesaker er lagt til kommunene med fylkesmennene som klageinstans. Departementet har således ikke myndighet til å ta stilling til eller gripe inn i og påvirke utfallet i pågående saker. Som øverste plan- og bygningsmyndighet gir vi generell veiledning og fortolkning om hvordan plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter er å forstå. Vår uttalelse er gitt på generelt grunnlag.
- Godkjenningsområdene i sentral godkjenning - Erklæring av ansvar i byggesak
For å kunne erklære ansvarsrett i byggesak og/eller få sentral godkjenning, må foretaket dokumentere at det oppfyller krav både til relevant utdanning og relevant praksis for godkjenningsområdet det søkes om. Godkjenningsområdene følger som kjent tiltaksklasser (1, 2 og 3), hvor tiltaksklassene er inndelt etter kompleksitet og vanskelighetsgrad. Jo høyere tiltaksklasse et foretak søker godkjenning innen, eller erklærer ansvar innen, desto strengere krav stilles det til utdanningsnivå og praksis. Kravene til utdanning og praksis er regulert i byggesaksforskriften (SAK10) §§ 11-2 og 11-3.
I SAK10 kapittel 13 er det gitt egne regler for sentral godkjenning. SAK10 § 13-5 regulerer godkjenningsområder. Bestemmelsene om godkjenningsområder for sentral godkjenning for ansvarsrett er gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven (pbl.) § 22-5.
Departementet vil presisere at godkjenningsområdene angitt i byggesaksforskriften (SAK10) § 13-5 er kun bindende for den sentrale godkjenningsordningen. Dette følger av overskriften i kapittelet bestemmelsen er plassert under, og er for øvrig uttalt direkte i høringsnotat om forskrift til plan- og bygningsloven om byggesak datert 23. juni 2009.
Ved erklæring av ansvar i den enkelte byggesak må kommunen forholde seg til forskriftens krav til utdanningsnivå og praksis, jf. SAK10 §§ 11-1 – 11-3. Det vises spesielt til SAK10 § 11-1 om kvalifikasjonskrav:
"I erklæring om ansvarsrett skal foretaket bekrefte at det i tiltaket benyttes nødvendige og relevante faglige kvalifikasjoner for å gjennomføre det aktuelle tiltaket på en forsvarlig måte slik at krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven ivaretas. Ved tilsyn skal foretaket dokumentere at det oppfyller krav til utdanning og praksis som angitt i § 11-3." (vår utheving).
Eventuell varsel og vedtak om tilbaketrekking av ansvarsrett må ha hjemmel i forskrift. På generelt grunnlag gjør vi oppmerksom på at veiledning til byggesaksforskriften ikke er juridisk bindende.
Vi har for ordens skyld lagt ved kopi av en tidligere uttalelse, sak 17/5724, som gir nærmere veiledning om regelverket. Vi håper dette kan være til nytte.
- Byggkvalitetutvalget
Departementet er kjent med at det er utfordringer med sentral godkjenning og erklæring av ansvar i byggesaker, hvor ordningen på flere områder ikke fungerer etter sin hensikt. På bakgrunn av dette har regjeringen nedsatt et uavhengig utvalg, Byggkvalitetutvalget, som skal vurdere om dagens system med sentral godkjenning av foretak, erklæring av ansvarsrett, uavhengig kontroll m.m. bidrar til å oppfylle målsetningen om forsvarlig byggkvalitet, tydelig plassering av ansvar og kvalifiserte og seriøse aktører. Utvalget skal videre vurdere om ordningen med Sentral godkjenning og arbeidet med et Seriøsitetsregister bør videreføres og eventuelt forbedres, eller om det kan finnes andre løsninger som er bedre egnet. Utvalget skal levere sin tilråding til departementet høsten 2019.
Kopi
Direktoratet for byggkvalitet |