§ 13 - 1.1 Flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia – innsynskrav fra pressen

Saksnummer: 2005/00425 EO MHG

Dato: 04.03.2005

 

1.1 Flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia – innsynskrav fra pressen

Vi viser til Utenriksdepartementets brev 13. januar og e-poster 19. og 26. januar 2005, og beklager et sent svar.

Utenriksdepartementet ber om en uttalelse om opplysninger om enkeltpersoner i korrespondanse og navnelister som har tilknytning til håndteringen av flodbølgekatastrofen, er underlagt innsynsrett etter offentlighetsloven. Henvendelsen gjelder følgende typer opplysninger om enkeltpersoner:

• etternavn/fornavn
• personnummer
• status (savnet/ukjent/skadet/død/ok)
• (antatt) oppholdssted i utlandet
• eventuell kontaktinformasjon
• pårørendes (eventuell melders) navn
• pårørendes (eventuell melders) kontaktinformasjon

Ut fra de eksempler vi har fått oversendt, legger vi til grunn at opplysningene i noen tilfeller fremgår av lister over nordmenn bosatt i utlandet som føres av utenriksstasjonene basert på innberetninger fra de aktuelle personer. Disse listene er ført uavhengig av katastrofen. I andre tilfeller fremgår opplysningene av henvendelser fra pårørende til personer som var i området da katastrofen inntraff. I disse tilfellene fremgår enten opplysningene av telefakser, e-poster mv. som de pårørende har sendt til Utenriksdepartementet eller av nedtegnelser gjort av Utenriksdepartementets medarbeidere. På grunnlag av mottatte og innhentede opplysninger har Utenriksdepartementet også utarbeidet lister i forbindelse med katastrofen hvor det fremgår hvor navngitte personer befinner seg og hvilken tilstand de er i. Vi har i tillegg fått oversendt en kopi av en passasjerliste fra Mytravel Airways A/S som viser hvilke passasjerer som skulle fly fra Phuket i Thailand til Norge 29. desember 2004.

1. Spørsmålet er om opplysningene skal unntas fra offentlighet etter offentlighetsloven § 5 a første ledd jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1. Forvaltningsloven § 13 første ledd og annet ledd første punktum lyder:

”Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om:

1)                        noens personlige forhold, eller

2)                        tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.

Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige.”

Bestemmelsen innebærer ikke at det gjelder taushetsplikt for alle opplysninger om enkeltpersoner. Det må dreie seg om opplysninger som det er vanlig å ville holde for seg selv. Det er videre en forutsetning for taushetsplikt at opplysningene kan knyttes til bestemte enkeltpersoner.

Typiske eksempler på opplysninger om enkeltpersoner som vil være underlagt taushetsplikt er opplysninger om fysisk og psykisk helse, karakter og følelsesliv samt visse opplysninger om familie- og hjemforhold.

På den annen side er det uttrykkelig sagt i forvaltningsloven § 13 annet ledd første punktum at opplysninger om fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted i utgangspunktet ikke er underlagt taushetsplikt. Det betyr at andre opplysninger som ikke er mer ømtålige enn disse, ikke vil være underlagt taushetsplikt.

2. Ut fra dette antar vi at listen betegnet ”Oversikt over familier bosatt i utlandet” som kun inneholder navn, adresse, telefonnummer og navnene til de aktuelle personers ektefelle og barn, i utgangspunktet ikke inneholder opplysninger som er underlagt taushetsplikt. Dette kan stille seg annerledes, for eksempel hvis et telefonnummer som fremgår av listen er hemmelig eller hvis opplysningene om ektefelle og barn direkte eller indirekte avdekker ømtålige familieforhold.

Opplysninger i dokumentene om skader eller andre helseopplysninger som kan knyttes til bestemte enkeltpersoner, vil være undergitt taushetsplikt. Opplysninger om at en person er omkommet vil derimot ikke være undergitt taushetsplikt. Dette kan imidlertid stille seg annerledes dersom opplysningen fremstår som usikker (ikke er bekreftet). Opplysninger om hvordan en person døde, kan etter omstendighetene være undergitt taushetsplikt dersom dødsårsaken er ømtålig. Dette vil imidlertid ikke være tilfelle dersom dødsårsaken er at en person ble rammet av flodbølgen.

Vi antar at opplysninger om hvor en person oppholdt seg på et bestemt tidspunkt, ikke er undergitt taushetsplikt, med mindre denne opplysningen direkte eller indirekte avdekker et ømtålig forhold, for eksempel at vedkommende er på sykehus eller avrusningsklinikk. Opplysningene i passasjerlisten fra Mytravel Airways A/S vil derfor etter Lovavdelingens vurdering ikke være underlagt taushetsplikt.

Forvaltningslovens forarbeider trekker i retning av at det er undergitt taushetsplikt at noen har gitt opplysninger om en annen til forvaltningen, jf. Ot.prp. nr. 3 (1976-77) s. 25 og i juridisk teori helt kort Frihagen: Offentlighetsloven bind II (3. utg., Bergen 1994) s. 49 og Woxholth: Forvaltningsloven (3. utg., Oslo 1999) s. 205. I slike tilfeller skal det etter forarbeiden (sst.) imidlertid lite til før unntakene fra taushetsplikt vil komme inn (særlig forvaltningsloven § 13 a nr. 3, se nærmere om denne i punkt 3). Det er ellers noe uklart om proposisjonens uttalelse om taushetsplikt tar sikte på tilfelle der en person har varslet forvaltningen om et straffbart eller annet kritikkverdig forhold som en annen har begått. Vi antar på denne bakgrunn at det ikke vil være undergitt taushetsplikt at en person har gitt forvaltningen opplysninger om personer som befant seg i området etter først å ha vært i kontakt med disse. Hvordan dette vil stille seg for opplysninger om at noen har kontaktet forvaltningen vedrørende personer som var i området uten først å ha vært i kontakt med disse, må vurderes konkret. Om opplysningen om at vedkommende har vært i kontakt med forvaltning er undergitt taushetsplikt i slike tilfeller, kan være avhengig av hvor nært forhold det er mellom personen som har gitt opplysningene og den eller de opplysningene gjelder, samt innholdet i opplysningene.

Om selve innholdet i meddelelsen til forvaltningen er underlagt taushetsplikt, må i utgangspunktet vurderes uavhengig av om opplysningen om hvem som er kilde, er undergitt taushetsplikt. I tilfeller hvor innholdet i det som er meddelt direkte eller indirekte vil røpe hvem som er kilde, skal imidlertid opplysningene som er meddelt forvaltningen, unntas i den utstrekning det er nødvendig for å unngå å røpe kilden dersom opplysningen om kildens identitet er underlagt taushetsplikt.

3. Etter forvaltningsloven § 13 a nr. 3 er taushetsplikt etter § 13 ikke til hinder for at ellers taushetsbelagte opplysninger offentliggjøres når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelige, for eksempel når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjenglig andre steder. Dette innebærer at opplysninger i dokumentene som ellers ville vært undergitt taushetsplikt ikke kan unntas fra offentlighet i den utstrekning opplysningene har vært omtalt i massemedia, for eksempel gjennom at de aktuelle personer har stått frem og redegjort for sin opplevelser.

4. Etter offentlighetsloven § 5 a første ledd er det som utgangspunkt bare de opplysningene i dokumentet som er undergitt taushetsplikt som skal unntas fra offentlighet. Som hovedregel må det altså gis innsyn i resten av dokumentet. Etter § 5 a annet ledd kan det imidlertid i visse tilfeller nektes innsyn i hele dokumentet, selv om bare deler av dokumentet inneholder opplysninger undergitt taushetsplikt. Dette gjelder for det første i tilfeller der de delene av dokumentet som ikke er underlagt taushetsplikt isolert sett gir et åpenbart misvisende bilde av saken. For det annet vil det være adgang til å unnta resten av dokumentet dersom opplysningene som er underlagt taushetsplikt utgjør den vesentligste del av dokumentet. I begge de nevnte tilfellene er det en adgang, men ingen plikt til å unnta de ikke taushetsbelagte delene av dokumentet.