§ 124 - Skifterettslige spørsmål - arv og uskifte for samboere

Saksnr. 200901466 EP KKF
Dato: 12.03.2010

Skifterettslige spørsmål – arv og uskifte for samboere

Det vises til e-post 13. februar med vedlagt notat.

Domstoladministrasjonen har bedt om avklaring av enkelte skifterettslige problemstillinger i tilknytning til retten til arv og uskifte for samboere, jf. lovendring 19. desember 2008 nr. 112, som trer i kraft 1. juli 2009.

Justisdepartementet har ikke ønsket å endre skifteloven i forbindelse med endringene i arveloven om retten til arv og uskifte for samboere, dels fordi skifteloven er gammel og moden for revisjon på mange punkter, og dels fordi en klargjøring av forholdene til samboerne lett ville reise nye problemstillinger for andre grupper. Det er derfor lagt opp til at de skifterettslige problemstillingene skal løses ved en tolkning av skifteloven på vanlig måte.

Vi tar videre sikte på å foreta en samlet vurdering av de skifterettslige konsekvensene for samboerne i forbindelse med den planlagte revisjonen av skifteloven. I forbindelse med revisjonen av skifteloven vil det være nyttig å motta Domstoladministrasjonens syn både på disse og andre spørsmål.

Vi har imidlertid forståelse for de spørsmålene Domstoladministrasjonen her reiser. Skifteloven bygger på et skille mellom loddeiere og legatarer. Tanken er at en arving som er loddeier, har behov for større innflytelse på skiftet enn en legatar. Det er derfor nødvendig å ta stiling til om en samboer med arverett skal anses å være en loddeier eller en legatar.

Det følger av skifteloven § 124 første ledd at en ”loddeier” er den som i egenskap av ektefelle eller arving har krav på lodd i boet. ”Arving” er enhver som etter lovens arvegangsregler eller siste viljeserklæring inntrer i avdødes etterlatenskaper helt ut eller etter et fastsatt forhold.

Om en samboer som har rett til arv etter loven eller etter testament, er ”arving” og loddeier, må avgjøres etter en tolking av denne bestemmelsen. Spørsmålet er etter vårt skjønn ikke tvilsomt i små bo der samboeren arver hele boet. Dette fremstår etter vårt syn heller ikke som tvilsomt der samboeren arver tilnærmet hele boet etter reglene om rett til arv på 4G eller der det i tillegg fremgår av testament at samboeren for eksempel skal arve ”resten”, ”¼ av boet” eller tilsvarende. I alle disse tilfellene må det være klart at den gjenlevende samboeren er en loddeier i skiftelovens forstand. Spørsmålet kan muligens fremstå som mindre klart i de tilfellene der boet er større og den gjenlevnende samboeren etter loven skal arve 4G. Dette kan minne om et sumlegat. Et legat vil imidlertid alltid forutsette at det foreligger et testament, jf. skifteloven § 124 tredje ledd. Den gjenlevende samboeren med legalarverett kan derfor ikke betraktes som en legatar. Det er derfor mer nærliggende å betrakte samboeren som en arving som ”efter lovens arvegangsregler” inntrer i avdødes etterlatenskaper ”efter et fastsatt forhold”, jf. skifteloven § 124 annet ledd. Et ”fastsatt forhold” har i utgangspunktet blitt forstått som en brøk eller lignende, men det er lagt til grunn at for eksempel en livsarving som har fått sin arv fastsatt til 1 million kroner i testamentet, jf. arveloven § 29 første ledd annet punktum, også regnes som loddeier, se Peter Lødrup: Materiell skifterett (Oslo, 1986) side 32.

Det er derfor vår vurdering at når samboerens arverett følger direkte av arveloven, vil det være naturlig å tolke skifteloven slik at samboeren er en loddeier.

I de tilfellene samboerens rett til arv følger av et testamentet, vil vurderingen av om samboeren er en loddeier eller legatar, følge av en tolking av testamentet som i dag.

Domstoladministrasjonen tar videre opp behovet for å endre skifteloven § 89 både med sikte på ektefeller og samboere. Dette er en endring som vil kreve høring, og som det ikke er hensiktsmessig å vurdere uavhengig av revisjonen av skifteloven. Når det gjelder attestutstedelse, deler vi de vurderingene som er gjort av Domstoladministrasjonen i avsnitt 3 i punktet om attestutstedelse.

De øvrige vurderingene i notatet fra Domstoladministrasjonen synes å bygge på en forutsetning om en fordeling av gjeldsansvaret mellom gjenlevende samboer og øvrige arvinger. Det følger imidlertid av arveloven § 28 d at dersom gjenlevende samboer ønsker å overta boet i uskifte, må vedkommende også overta avdødes gjeld fullt ut. Dette er en naturlig regel siden uskiftet i de fleste tilfellene vil utgjøre det aller meste av boet etter den avdøde. Om den gjenlevende ikke ønsker å overta gjelden, vil alternativet være å avstå fra å overta boet uskiftet. Formålet med regelen er nettopp å sørge for et relativt enkelt oppgjør overfor de øvrige arvingene.