§ 12-2 - Henvendelse om aksjeloven og allmennaksjeloven § 12-2 mv.

Saksnummer: 2003/09649 EP		Dato: 02.03.2004
ASL/KJL

 

Henvendelse om aksjeloven og allmennaksjeloven § 12-2 mv.

Vi viser til brev 3. desember 2003 fra Den norske Revisorforening, hvor Lovavdelingen bes kommentere tre spørsmål om forståelsen av aksjelovene.

1. Den norske Revisorforening reiser for det første spørsmål om aksjeloven og allmennaksjeloven § 12-2 annet ledd tredje punktum, som etter lovendringen 25. april 2003 nr. 25 lyder slik:

”Før det er fastsatt balanse for siste regnskapsår skal beregningen skje på grunnlag av en mellombalanse, som er utarbeidet og revidert etter reglene for årsregnskap, og med en balansedag som ikke ligger lenger tilbake i tid enn seks måneder før dagen for generalforsamlingens beslutning.”

I brevet reises spørsmål om tidspunktet for datering av mellombalansen. Bestemmelsen krever at balansedagen ikke kan ligge lenger tilbake i tid enn seks måneder før generalforsamlingens beslutning om kapitalnedsetting, men den sier ellers ikke noe om hvilken foreløpige regnskapsperiode balansen skal referere seg til. Spørsmålet er om balansedagen kan være en dato etter utløpet av forrige regnskapsår. Hvis man leser bestemmelsen på denne måten, kan mellombalansen for eksempel dateres 29. februar 2004 med den konsekvens at egenkapitalen i mellombalansen vil omfatte resultatet for de foregående 14 månedene. En annen tolkning er at mellombalansen må knytte seg til resultatet for forrige regnskapsår, det vil med andre ord si at balansedagen må være en dato i forrige år, men likevel ikke lenger tilbake i tid enn seks måneder før dagen for generalforsamlingens beslutning.

Ordlyden gir ikke noe direkte svar på spørsmålet. Siden bestemmelsen bare stiller krav til hvor langt tilbake i tid balansedagen kan settes, kan det argumenteres for at selskapet står fritt mht. hvor nært opp til generalforsamlingens beslutning man kan datere balansen.

Vi er likevel enig med foreningen i at det er mest naturlig å forstå bestemmelsen slik at mellombalansen ikke kan ha en balansedag etter utløpet av forrige regnskapsår. Systemet i loven er at adgangen til å disponere over fri egenkapital mv. refererer seg til resultater fra forrige regnskapsår, slik disse etterhvert kommer til uttrykk i årsregnskapet for dette året. Ved kapitalnedsetting følger dette av § 12-2 annet ledd annet punktum, som bestemmer at ved beregningen av selskapets egenkapital skal balansen for siste regnskapsår legges til grunn. Når tredje punktum nå åpner for at beregningen i stedet kan foretas på grunnlag av en mellombalanse, leser vi bestemmelsen slik at forutsetningen fortsatt er at beregningen skal referere seg til resultatene fra forrige regnskapsår.

Bestemmelsen gir dermed adgang til å beregne resultatene på grunnlag av en kortere regnskapsperiode enn det som følger av hovedregelen i annet punktum, men den gir etter vårt syn ikke adgang til å ta med i beregningen resultatene fra en periode som etter hovedregelen ikke skal kunne gi grunnlag for utdelinger før neste år. Som det pekes på i brevet, kan resultatene fra de første månedene i året gi grunnlag for større utdelinger enn det det viser seg at det egentlig var grunnlag for når årsregnskapet for dette året til slutt er fastsatt. Også når det gjelder adgangen til å sette en balansedag før 31. desember i forrige regnskapsår, kan det riktignok innvendes at mellombalansen kan gi grunnlag for større utdelinger enn det endelige årsregnskapet. Forskjellen er imidlertid at i dette tilfellet er den gjenstående delen av regnskapsåret historie, slik at det er mulig å ta i betraktning negative hendelser som er inntruffet etter balansedagen, slik det gis pålegg om i § 12-2 annet ledd fjerde punktum. Det vil ikke være mulig når de resterende deler av regnskapsåret ligger frem i tid.

Vi vil også bemerke at dersom selskapet er i stand til å fastsette en balanse som også inkluderer de første månedene i inneværende år, er det vanskelig å se noen rimelig grunn til at selskapet ikke i stedet kan fastsette et ordinært årsregnskap med balansedag 31. desember. En ordning som går ut på at balansedagen kan være en dato etter 31. desember synes derfor å stå nokså fjernt fra det formålet med bestemmelsen skulle tilsi.

Vi mener etter dette at § 12-2 annet ledd tredje punktum skal tolkes slik at balansedagen må være en dato i forrige regnskapsår, men likevel slik at datoen ikke kan ligge lenger tilbake i tid enn seks måneder før dagen for generalforsamlingens beslutning.

2. Den norske Revisorforening reiser også spørsmål om hvilken type utdelinger begrensningene i aksjeloven og allmennaksjeloven § 12-2 annet ledd gjelder for. I en uttalelse 27. november 2002 (snr. 02/10136 EP) ga Lovavdelingen uttrykk for at begrensningen i § 12-2 annet ledd ikke gjelder ved disponering av overkursfondet etter § 3-2 annet ledd nr. 4. Når det gjelder uttalelsene i nest siste avsnitt på s. 4 i brevet om anvendelsen av § 12-2 annet ledd ved utdelinger i forbindelse med nedsetting av aksjekapitalen, er vi enig i at disse kan synes å stå i motstrid til oppfatninger vi har gitt uttrykk for i andre sammenhenger. Vi vil derfor presisere følgende:

I forbindelse med en kapitalnedsetting kan selskapet beslutte to former for utdelinger til aksjeierne: tilbakebetaling av aksjekapital som følge av nedsettingen (nedsettingsbeløpet) og utdelinger utover det beløpet aksjekapitalen nedsettes med (merutbetalinger). § 12-2 annet ledd gir regler som begrenser adgangen til å foreta utdelinger som følge av nedsettingen, og innebærer at tilbakebetalingen ikke kan være større enn at selskapet etter tilbakebetalingen har full dekning for aksjekapitalen etter nedsettingen og selskapets bundne egenkapital for øvrig slik denne er definert i § 8-1 første ledd. (Er den bundne egenkapitalen i selskapet kr 200.000, mens den etter nedsettingen vil være kr 150.000, er det bare egenkapital utover kr 150.000 som kan utdeles til aksjeeierne – selv om aksjekapitalen nedsettes med et større beløp.)

Når det gjelder merutbetalinger, gjelder ikke § 12-2 annet ledd direkte etter ordlyden. Det er imidlertid alminnelig antatt at det gjelder begrensninger også for slike utdelinger. I uttalelsen 2. juli 1998 (snr. 98/5543 E) ga vi uttrykk for at slike utbetalinger må ligge innenfor rammene av fri egenkapital. Om man sier at dette følger av en anvendelse av § 12-2 annet ledd eller en anvendelse av § 8-1, vil etter det vi kan forstå være en smakssak. (Se nærmere om dette punkt 5 i vårt brev 20. februar 2004 (snr. 2004/3299 EP), som Revisorforeningen har fått kopi av.)

3. Det siste spørsmålet i brevet (s. 3-4) synes i hovedsak å være av regnskapsteknisk art, og ligger i så fall utenfor det det er naturlig at Justisdepartementet uttaler seg om. Vi antar dessuten at problemstillingen kommer i et noe annet lys ved den forståelsen av loven som vi har gitt uttrykk for i uttalelsen 20. februar 2004 om verdsetting av tingsuttak ved fisjon.