§ 12-1: Spørsmål om innbyggerforslag – underskrift som tilhører avdød person

Kommunal- og distriktsdepartementet viser til din e-post 24. januar 2023, der du spør om en underskrift fra en som i ettertid har avgått ved døden fremdeles vil telle som en del av de nødvendige underskriftene i et innbyggerforslag.

Vi tar ikke stilling til den konkrete saken, men kan gi generell veiledning om forståelsen av loven.

Kommuneloven § 12-1 omhandler innbyggerforslag. I bestemmelsens første ledd står det:

"Innbyggerne i kommunen eller fylkeskommunen kan fremme forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunenes virksomhet. Kommunestyret eller fylkestinget plikter selv å ta stilling til forslaget hvis minst to prosent av innbyggerne står bak det. Likevel er 300 underskrifter i kommunen eller 500 i fylket alltid tilstrekkelig. Kommunestyret eller fylkestinget skal selv ta stilling til om det aktuelle forslaget gjelder kommunens eller fylkeskommunens virksomhet."

Bestemmelsen regulerer ikke om en avdød persons underskrift skal medregnes ved opptelling av underskrifter til et innbyggerforslag. Dette beror på en tolkning av bestemmelsen.

Spørsmålet er ikke konkret omtalt i forarbeidene til loven. Ordlyden i kommuneloven § 12-1 kan trekke i begge retninger. På den ene siden tales det i bestemmelsen kun om "underskrifter i kommunen", og det stilles ikke krav til at de som har skrevet under og gitt sin underskrift fortsatt er i live. Samtidig står det at "innbyggere i kommunen kan fremme forslag…", noe som kan tilsi at en underskrift fra en som i ettertid er gått bort ikke teller, siden vedkommende ikke lenger kan anses som en «innbygger» i kommunen.

Hensynene bak loven kan imidlertid tale for at en underskrift fra en som senere går bort, fortsatt vil gjelde. Innbyggerforslag skal gjøre det mulig for innbyggerne i en kommune å medvirke og sette nye saker på den politiske dagsorden. Generelt sett taler dette for at bestemmelsen ikke bør tolkes på en måte som høyner terskelen og gjør det vanskeligere å fremme innbyggerforslag. Rimelighetshensyn kan også tale for en slik tolkning. Den avdøde har engasjert seg i saken som innbygger på det tidspunktet vedkommende skrev under, noe som kan tilsi at personens underskrift bør telle.

Etter departementets vurdering trekker derfor rettskildene i retning av å tolke bestemmelsen slik at en underskrift fra en som i ettertid dør, fortsatt teller når innbyggerforslaget fremmes.

Det vil være opp til kommunestyret å avgjøre om kravene til antall underskrifter er oppfylt i det enkelte tilfellet. Det er imidlertid ikke et forbud mot å behandle et innbyggerforslag selv om antall underskrifter er lavere enn kravet i loven. Kommunestyret kan med alminnelig flertall vedta å behandle forslaget selv om vilkårene i § 12-1 ikke er oppfylt.

Vi gjør for øvrig oppmerksom på at man enkelt kan opprette og skrive under på innbyggerforslag på www.minsak.no.