§ 12 - EUs forslag til forordning om genmodifisert mat og fôrvarer – anmodning om juridisk bistand i forbindelse med nasjonal prosess

Saksnummer: 2003/05243 EO HI/MHG

Dato: 12.09.2003

 

EUs forslag til forordning om genmodifisert mat og fôrvarer – anmodning om juridisk bistand i forbindelse med nasjonal prosess

Vi viser til Helsedepartementets brev 27. juni 2003. I brevet ber Helsedepartementet om en avklaring av forholdet mellom offentlighetsloven § 6 første ledd nr. 1 og genteknologiloven § 12 på den ene side og reglene om fortrolighet i forslaget til Europa-parlamentets og Rådets forordning om genmodifiserte næringsmidler og fôrvarer (KOM/2001/0425) på den annen side, med tanke på en fremtidig innlemming av forordningen i EØS-avtalen.

1. Etter forslaget til forordning skal søknader om markedsføringstillatelse mv. for genmodifiserte næringsmidler og fôrvarer behandles av The European Food Authority (EFA), se forslaget til forordning artikkel 6 nr. 1 jf. artikkel 4 nr. 2 og artikkel 19 nr. 1 jf. artikkel 17 nr. 2. Retten til innsyn er regulert i forslaget til artikkel 31. Ordningen er slik at EFA fastsetter hvilke opplysninger som skal være fortrolige med bindende virkning for Kommisjonen og medlemsstatene (se artikkel 31 nr. 2 og nr. 5).

2. Spørsmålet er om offentlighetsloven § 6 første ledd nr. 1 jf. genteknologiloven § 12 vil gi adgang til å gjøre unntak fra offentlighet dersom Norge, ved innlemming av forordningen i EØS-avtalen, påtar seg en folkerettslig forpliktelse til å legge til grunn EFAs beslutninger om fortrolighet.

Offentlighetsloven § 6 første ledd nr. 1 gir blant annet adgang til å unnta et dokument fra offentlighet når det inneholder opplysninger som om de ble kjent, ville kunne skade forholdet til fremmede makter eller internasjonale organisasjoner.

EFA vil være en del av EU, og EU er en internasjonal organisasjon. Dersom offentliggjøring vil være i strid med en folkerettslig forpliktelse Norge har påtatt seg overfor en internasjonal organisasjon, må det som den klare hovedregel legges til grunn at Norges forhold til den aktuelle organisasjonen ville kunne bli skadet. Offentlighetsloven § 6 første ledd nr. 1 vil dermed gi adgang til å gjøre unntak fra offentlighet i den utstrekning Norge påtar seg en folkerettslig forpliktelse til å følge EFAs beslutninger om fortrolighet.

Vi nevner at offentlighetsloven § 6 første ledd nr. 1 også vil gi adgang til å gjøre unntak fra offentlighet i tilfeller der det ikke foreligger en folkerettslig forpliktelse om å bevare fortrolighet, men hvor opplysninger er overlatt til norske myndigheter fra en internasjonal organisasjon under en klar forutsetning om fortrolig behandling. Selv om Norge ved innlemming av forordningen ikke påtar seg noen direkte folkerettslig forpliktelse om fortrolighet, vil dermed en klar forutsetning fra EUs side om at det skal bevares fortrolighet omkring opplysninger der EFA har fattet beslutning om det, være tilstrekkelig til at de aktuelle opplysningene kan unntas fra offentlighet.

3. Etter genteknologiloven § 12 annet punktum bokstav a – c skal visse opplysninger som berører genmodifiserte næringsmidler og fôrvarer, uhindret av taushetsplikt, alltid være offentlige. Det følger imidlertid uttrykkelig av genteknologiloven § 12 annet punktum at bestemmelsen ikke innskrenker unntaksadgangen etter offentlighetsloven § 6 første ledd nr. 1. Opplysninger som både omfattes av oppregningen i genteknologiloven § 12 annet ledd bokstav a – c og offentlighetsloven § 6 første ledd nr. 1 kan dermed unntas fra offentlighet.

Når det gjelder genteknologiloven § 12, nevner vi for øvrig at oppregningen av hvilke opplysninger som ikke skal anses som fortrolige i forslaget til forordning artikkel 31 stk. 3 bokstav a – g synes å gå minst like langt i retning av offentlighet som genteknologiloven § 12 annet punktum bokstav a – c.

4. Offentlighetsloven § 6 første ledd nr. 1 gir adgang til å unnta hele dokumenter. Selv om de opplysninger som begrunner unntaksadgangen etter § 6 første ledd nr. 1 bare utgjør en del av et dokument, vil det dermed i utgangspunktet være adgang til å unnta hele dokumentet fra offentlighet. I slike tilfeller tilsier imidlertid meroffentlighetsprinsippet, som kommer til uttrykk i offentlighetsloven § 2 tredje ledd, at det bør gis innsyn (utvises meroffentlighet) i de øvrige deler av dokumentet. Vi nevner dette fordi vi antar at det i de saker som vil omfattes av forslaget til forordning i hvert fall i en del tilfeller vil være slik at unntaksbehovet bare vil knytte seg til deler av et dokument.